Vi er jo egentlig gode på nei-ordet. Ved å gi det et reelt innhold og avgrense bruken til noe meningsfylt.

Noen dager kom jeg hjem fra SFO-dagen min og kjente at jeg hadde sagt mer nei enn sunt var. For meg. For det er ganske slitsomt, ja, det er mye mindre energikrevende å si ja.

Ordet nei er det viktig å bruke med kløkt, fordi det er et utrolig viktig ord i samspillet mellom mennesker. Kanskje det aller viktigste ordet barnet må lære seg i oppveksten.

Denne lille påminnelsen til deg handler ikke om når vi skal ja eller nei, om hva som er greit og ugreit. Nei, innspillet handler om en side ved ordet nei som ikke omtales så ofte.

Jeg holder foreldrekvelder i barnehager og skoler, og ofte er bestillingen «grensesetting» eller lignende tema som berører det å få barn til å høre på voksne. Jeg prøver å vri meg unna det temaet, men har havnet i klemme og må snakke om nei. Da velger jeg denne versjonen;                                    

«Nei brukt på en klok måte av voksne utvikler barns intelligens». Denne begrunnelsen slår godt an hos foreldre. Mange vil gjerne ha intelligente og kloke barn. Så da durer vi i vei og jeg forteller;

«Når barn utfordrer voksne, enten ved å mase på noe eller ved å blåse i beskjeder de har fått, bruker de hjernen aktivt. De forsøker å finne argumenter for sine handlinger, selv om voksne har sagt nei. På sett og vis kan man si at barnet forsøker å finne veien rundt voksnes nei. Det krever fantasi, logikk, litt lengre tankerekker og engasjement».                              

Så ser jeg utover foreldregruppen og spør; «Er dette viktige områder barnet kan ha godt av å øve seg på?» Ingen foreldre rister på hodet. Aldri. Alle nikker og grynter fornøyd. Alltid. 

Så sier jeg som sant er at når barn blir møtt med et logisk nei fra voksne gir det barna noen tydelige regler i livet. Det skaper en slags ro og balanse.        

Så fullfører jeg løpet med å si

  • Unngå å kritisere barnet når du sier nei til en handling eller et valg
  • Hold barnets navn unna nei - det er jo handlingen du vil si nei til, ikke barnet
  • Unngå nei når du er opphisset og presset. Kom heller tilbake med din beslutning, hvis det er mulig, når du har roet deg ned. Husk grunnlaget for godt samspill legges i fredstid.
  • Øve på kroppsspråk som sier; No way, just forget about it, I'm the boss, this is my land osv (det fine med kroppsspråk er at det kan tas på et fremmedspråk barnet ikke behersker fullt ut).

Hvis barnet alltid eller ofte blir møtt med ettergivenhet og et lite reflektert JA, kreves det ingen mobilisering i topplokket. Ikke før barnet blir litt eldre og oppdager at ingen vil være venn med en som ikke har lært hva nei betyr. 

 

·  

Les også

Nei gir intelligente barn

Vi er jo egentlig gode på nei-ordet. Ved å gi det et reelt innhold og avgrense bruken til noe meningsfylt.

Les mer >>

Gjør det vondt?

Snodigheter ved perlebordet - 46 Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring. Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing.

Les mer >>

Følelsesskolen del 4 - Glad

Her fortsetter vår artikkelserie om hvordan du kan arbeide med følelser i barne-gruppen. Den fjerde delen fokuserer på en av de viktige grunnfølelsene – Glad

Les mer >>

Barn som utfordrer i SFO 3 - Hva gir jeg mest oppmerksomhet?

Noen barn er liksom vaksinert mot dine råd og vink, av barn gjerne kalt mas. Du gir beskjeder, du korrigerer når det er nødvendig og du smiler og ler og lokker og ber om litt samhandling.

Les mer >>

«Teknikker» for gode samtaler

Vi må spørre for å få vite noe. Hva vi vet, avgjøres av de spørsmålene vi stiller – til barna og til oss selv. Men hvordan kan voksne forberede seg på en åpen dialog?

Les mer >>

Barn deler – helst frivillig

Vi vet det jo egentlig. Det er mye triveligere å dele når det er frivillig. Kinesiske forskere har sett på hvordan barn reagerer på å dele klistremerker med andre barn.

Les mer >>

Barnesamtaler på SFO

I løpet av et SFO år har vi ulike samtaler med barn. Det kan være hverdagssamtalen, barnesamtalen, den alvorlige samtalen, den vanskelige samtalen, samtalen for samtalens skyld og samtale med foreldre og barn. Vi vet at det er mange flere ulike samtaler med barn i løpet av et SFO år, i denne artikkelen vil fokus være på det vi kaller barnesamtalen.

Les mer >>

Oppdragelse til hva?

Oppdragelse skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. For at dette skal være mulig, er det viktig at vi i barnehagen/SFO har tydelige tanker om hva vi legger i oppdragelse, hvordan den skal foregå og hvilke verdier vi bygger oppdragelsen på

Les mer >>

En venn kan være nok

Barn som sliter med å finne sin plass i det store fellesskapet i barnehage eller skole/SFO, har oftere ADHD-lignende symptomer. Voksne som jobber med barn kjenner godt til alle utfordringene som melder seg i hverdagen hvis ett eller flere barn i gruppen sliter med samhandling.

Les mer >>