I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

«Nå som undervisningstiden og skolehverdagen strekkes og bøyes på flere måter, ser mange av oss med et noe bekymret blikk på den leken som stadig får mindre spillerom. Det vil nødvendigvis bli sånn at når det blir mer av noe, blir det mindre av noe annet. Spørsmålet er om man taper litt på den ene siden så tjener man noe på den andre? Uansett, når det skal brukes mer tid til undervisning hver dag, vil det nødvendigvis bli mindre tid til leken i skolefritid. Spørsmålet er, hva er det egentlig barna mister og hva skal vi legge vekt på i den lille tiden som blir igjen på skolefritid?

Mer enn før, ser det ut for at vi må ha et bevisst forhold til det vi gir og gjør for og med barna. Skal vi finne ut av hva de mister, må vi se tilbake på hva de som har gått i skolefritid tidligere har fått.

SFO-hverdagen har bestått av rom for lek på utallige måter!

Da barna i stor grad sluttet undervisning klokken 12.00 var det et hav av tid til det meste. Det var aktiviteter av mange slag, det var mat og mye variert lek både ute og inne.

Det var satt fokus på;

  • Lek som et ledd i bearbeiding av livet på skolen, hjemme og ellers 
  • Lek for lekens skyld, fordi det er et grunnleggende behov rett og slett
  • Lek for å knytte vennskapsbånd og bygge relasjoner
  • Lek for å lære både om ord, tall, naturen og det å være et medmenneske
  • Lek for å bli et skapende, undrende, forskende, nysgjerrig menneske på alt som rører seg rundt dem. Lek som styrker mestring, glede og selvinnsikt og utelek med fokus på å være fysisk aktiv - bare for å nevne noe av hva skolefritid har hatt å tilby.

Når skolemåltid kanskje blir et faktum for alle og fysisk aktivitet blir en fast post på timeplan hver dag, vil dette ikke lenger bli de viktigste oppgavene til skolefritid. Når barna vil avslutte undervisning fra ca. 14.00/14.30 hver dag må vi se på hva barna kan ha behov for og hvilken rolle vi i skolefritid bør ta.

Jeg tror at barna i skolefritid trenger mer enn før, rom for ro, tid til å være alene, gjerne sammen med andre og lære seg at å gjøre ingenting, kan være godt! Da må det legges vekt på å legge til rette for at barna kan trekke seg ut fra den store barnegruppa og finne denne roen. Et tilbud på biblioteket en gang i uka er kanskje ikke nok og svært få barn legger seg mellom pultene for å hvile dersom det er sambruk i klasserom.  Det må skapes et rom som frister og som skaper denne roen. Jeg har prøvd ut noe som jeg kalte drømmetimen. Den bestod i å bruke et rom (tomt for pulter), ha saccosekker, tepper iog puter på gulvet, rolig musikk, tente lys og dempet belysning, speil og steiner på gulvet, rett og slett ltt ”Spa-aktig” atmosfære, hvor barna tok av seg skoene utenfor, kom rolig inn, og hvor barna kunne velge mellom å snakke eller være helt stille, bare de måtte ligge/sitte i ro og kjenne på roen som senket seg etter hvert mens vi drømte oss bort til syden, sol og sommer eller andre tema som barna likte å snakke om.

Dette var det mange barn som likte godt og jeg tror at vi trenger det mer enn noensinne i dagens samfunn. Jeg skulle ønske at det fantes slike rom på alle skoler, både for store og små, fordi jeg tror at vi alle av og til kan trenge en liten stund til refleksjon og ettertanke. Skal vi få til noe sånt må det etableres en kultur for den type aktivitet og barn må lære det på lik linje med lesing og skriving.»

Statlig leksing

Vi mangler midler i skolen til å gi sårbare barn skikkelig støtte og oppfølging tidlig i skoleløpet. Vi mangler midler til å sørge for at lærere og andre yrkesgrupper i skolen får tilstrekkelig etterutdanning og oppgradering av kunnskapen sin.

Les mer >>

LØP OG LEK

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

Les mer >>

Det å være seks år er fantastisk

SFO ble på mange måter etablert fordi seksåringene ankom skolegården. Et sted å være, men også å lære. Derfor er du som SFO-ansatt så viktig!

Les mer >>

Trygghetsleker 2

Her kommer noen flere leker til oppvarming eller bli-kjent-med-hverandre aktivitet.

Les mer >>

Skraphandlerens lekebutikk

I barnas hender får gjenbruksmateriell ny verdi og trylles om til skatter i lek. Det er vel verdt å ta turen til nærmeste gjenbruksbutikk. Let, få og finn! Tilbyr vi materiellet på fristende vis oppstår magi der barn møter ting og ting møter barn.

Les mer >>

Lek i fremtidens skole

I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

Les mer >>

Ingen labber rundt’n

Vi har lyst å dele et opplegg vi har her på Mosterøy SFO en gang i året. Det er vår egen versjon av NRK supers serie «Labyrinten». Det er en hektisk og innholdsrik dag med mye action – og den utfordrer barn og voksne på en spennende og morsom måte!

Les mer >>

Matte i farta…

Førsteklassinger som jobbet med fysisk aktivitet, hadde 35 prosent større fremgang i matematikk, sier dansk forsker bak ny studie. Så hvis det er ønskelig med mer formell læring i SFO, bør vi kanskje ta barna med på regneturer og skravleløp.

Les mer >>

Flyt i første

Høstens erfaringer med mottak av 1. klassinger er samlet. Flyt i førsteklassingens liv er viktig for å få en god start på skoleløpet.

Les mer >>