Med denne artikkelen ønsker jeg å rette søkelyset mot en type lek jeg mener får alt for liten plass i litteratur og praksis

Angst er naturlig og er en nyttig følelse siden den forbereder oss på vanskelige og farlige situasjoner. I SFO opplever vi daglig barn som er engstelige for å prøve nye ting. Jo færre arenaer de mestrer jo større er sjansen for at de har færre lekerelasjoner.

Lek er barns primære arena for å uttrykke seg. Derfor er det helt avgjørende at barn får tid og rom til å leke. I SFO/AKS er tiden knapp. Desto viktigere blir det å være på jakt etter tid og mulighet for barns egen lek.

Å evaluere seksårsreformen var på høy tid. SFO var ikke inkludert i mandatet da OsloMet fikk oppdraget. Vil det gi politikerne svar på hvordan seksårsreformen har fungert?

I forbindelse med artikkelen Vi skyfler barn har flere kommentert problemstillingen med aktivisering av barn i SFO/AKS. Dette er jo et utrolig viktig tema, og vi velger å løfte fram et av innspillene.

Etter å ha vore på besøk i ein barnehage nokre gonger, der ein av barne- og ungdomsarbeidarane hadde laga fleire songar og musikkfilmar, fekk eg ein idé om å gjere det same.

Er lek blitt redusert til et pedagogisk redskap for barns læring?

Fra høsten 2010 innførte myndighetene tilbud om leksehjelp for alle i 1.-4. klasse. Årlig brukes det nærmere en halv milliard på dette. I løpet av året regner vi med å kunne presentere en foreløpig evaluering men nå kommer det innspill om pengebruken fra kommunalt hold…

Det er avgjørende for barn hvordan du velger å forholde deg til leken. De første ti årene av barnets liv skjer det meste av erfaringsinnsamlingen gjennom leken.