Jeg er helt sikker på at du kjenner regelen om oppmerksomhet. Den preger hverdagen din så sterkt at du må forholde deg til den nesten hele tiden. Regelen lyder slik. «Alle barn etterspør oppmerksomhet»

En enkel regel, men ikke like enkel å forholde seg til. Den har nemlig en tilføyelse. Barn etterspør oppmerksomhet, enten positiv eller negativ. Alt er bedre enn ingen oppmerksomhet. 

Kjenner du igjen reglen om oppmerksomhet fra din egen praksis med barn? Det er selvsagt ikke slik at alle barn hele tiden etterspør oppmerksomhet.

Noen barn søker aldri oppmerksomhet. Det bør du merke deg og være opptatt av. Det finnes barn som er så stille og beskjedne og «usynlige» at det går på bekostning av barnets utvikling. Dermed kan vi omforme regelen litt og si; «Alle barn bør etterspørre oppmerksomhet».

Dette virker jo ganske krevende. En svær haug med barn rundt deg krever din oppmerksomhet, nærmest hele tiden. Og du skal sortere kraftig slik at mest mulig blir positiv oppmerksomhet. I motsatt fall går barna rundt deg bananas og trår til med masse negativ atferd.

Heldigvis er det ikke akkurat slik.
Mitt råd er enkelt. Bruk løsningsfokusert arbeidsmåte. LØFT innebærer jo nettopp at du gir mest oppmerksomhet til det barn lykkes med, får til, sier og gjør og som du ønsker mer av. Du viser tydelig at det barn mestrer er mye viktigere for deg enn manglende mestring. Når barn bryter regler eller plager andre, bruker du mindre energi på å korrigere atferden. Når barn bidrar positivt, bruker du mer energi på å vise at du er imponert, glad og fornøyd. Så enkelt, og kanskje så vanskelig, er det!

Alt er bedre enn ingen oppmerksomhet

En klassisk situasjon er at barnet har klabbet til en annen som gråter. Du kommer inn i situasjonen to sekunder etter overgrepet, gjerne med blålyset på, klar til å knipe synderen nesten på fersken. Barnet som har slått skyver du unna, hvis det er nødvendig, uten å kommentere hendelsen. Så gir du all oppmerksomhet til offeret. Først trøster du, så trøster du litt til og til slutt trøster du jammen enda mer. Ikke start utredningen av hendelsen og fordeling av skyld og ansvar. Barnet som har slått, vet at man ikke skal slå andre. Vikler du deg inn i en hvem-slo-først-eller-ertet-samtale, blir alle helt utkjørt.
Nå er du ferdig med den som er slått, men ikke ferdig med barnet som slo. Langt i fra. Den neste timen jakter du våkent på små lysglimt hos barnet som slo. Du kniper henne på fersken etter ti minutter i det hun viser vennlighet overfor et annet barn. Hun sa nettopp til det andre barnet; «Skal vi leke med klossene..?» Da rykker du ut igjen, gjerne med blålyset på, og gir henne ros og oppmerksomhet for mestringen. Hva har du akkurat gjort? Jo, du har gitt barnet et tilbud. Et signal som betyr. «Kjære lille venn; jeg ser at du kan, og jeg vil gi deg masse oppmerksomhet når du gjør noe jeg setter pris på eller er imponert over».
Noen ganger må vi bruke tid på og gi oppmerksomhet til negativ og uønsket atferd. Det kan f eks være viktig å få utredet hva som skjedde og la barna få si unnskyld osv. Men hvis vi som hovedregel praktiserer en løsningsfokusert metode og viser barn at mestring er viktigere enn ikke-mestring, gjør vi det enklere for barn å søke positiv oppmerksomhet.

DISKUSJON
• Kan regelen om oppmerksomhet bidra til at du styrker din rolle som barneveileder?
• Kan voksnes valg av oppmerksomhet påvirke hva barn vil søke oppmerksomhet for - gi et eksempel?
• Har du en gutt eller jente i din SFO/AKS som burde fått mer oppmerksomhet eller en annen type oppmerksomhet?
• Hvordan vil du legge til rette for at dette barnet får din støtte?

Flere tusen ansatte i SFO og barnehage over hele landet har deltatt i prosess for å trene seg på denne tenke- og handlemåten. Tilbakemeldingene er formidable. Fra typen «Så enkelt, hvorfor har vi ikke startet med dette før» til «Det virker – nå kjenner jeg at jeg mestrer de daglige utfordringene mye bedre» og «Jeg går oftere hjem fra jobben stolt og glad over det jeg har fått til med barna».
Kursprosessen LØFT for barn i SFO er gjennomført i nesten 100 kommuner. Mange velger å kjøre prosessen påny etter noen år. Ta kontakt med terje@sfonett.no hvis du ønsker besøk og et faglig løft i din kommune

 

«Jeg er jo ikke betalt for å like alle barna!»

Nei, og dette er et viktig tema å drøfte både på personalmøter – men også i hverdagen i voksne til voksen-samtalene.

Les mer >>

Hvem er jeg for barnet?

Hånd i hånd sett bakfra i en stille skog. En voksen og et barn. Et bilde fylt av harmoni og trygghet. Den voksne er deg – barnet er en av dem du jobber med til daglig. Såpass ja!

Les mer >>

LØFT for en urolig gutt

Rolf er urolig. Sitter sjelden stille. Poden er ellers blid og hverken spytter, slår eller sykler på andre. Det hjelper lite når voksne ber 8-åringen være stille eller sitte rolig. Har du forslag til hvordan vi kan arbeide løsningsfokusert (LØFT) med denne gutten?

Les mer >>

Snille og greie jenter - og gutter…

Jenter har et mye bedre forhold til sin lærer enn guttene, viser en ny studie utført ved NTNU i Trondheim. Hva er så forskerens råd til de voksne; Å jobbe med relasjonen til alle barna!

Les mer >>

Villspiker på vei

De har litt intern humor i denne SFO’en, for å si det mildt. Og barn det er litt mye med kaller de villspiker. Denne historien handler om en sånn villspiker.

Les mer >>

Systemfeil? De herjer – vi splitter

Kjenner du igjen situasjonene der noen barn spiller hverandre opp og skaper litt kluss i hverdagen? Vel, du er i så fall ikke alene om det. Men hvordan takler vi disse utfordringene?

Les mer >>

LØFT i hverdagen

La oss gjøre et lite eksperiment. Når du har lest det neste avsnittet, stopper du å lese.

Les mer >>

Villspiker på vei

De har litt intern humor i denne SFO’en, for å si det mildt. Og barn det er litt mye med kaller de villspiker. Denne historien handler om en sånn villspiker.

Les mer >>

Stille gutt

Trivselspraten og øve på ferdigheter er sentrale momenter i LØFT ER TØFT i SFO. I denne artikkelen får dere innblikk i metoden.

Les mer >>