Barn med færre risikoerfaringer vil være mindre rustet til å oppfatte graden av fare de faktisk står ovenfor. Kan vi i SFO lære noe av forskning knyttet til risikoleken i barnehagen.

En ekspertgruppe avga sin utredning med vurderinger av hvilke endringer som bør gjøres, for at barnehager, skoler og SFO kan bidra mer til å jevne ut sosiale forskjeller og øke den sosiale mobiliteten. Vi ønsket å gi tilbakemelding på flere av tiltakene og sendte inn vårt høringssvar innen fristen som var 30.04.24.

God rollelek kommer ikke av seg selv. Barn trenger inspirasjon, materialer og lekekloke voksne.

Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

Noen mennesker trer inn i SFO-hverdagen med en varme og energi som gjør at både barn og voksne senker skuldrene. Kari Marie Lian er en av dem. Som barne- og ungdomsarbeider med 17 år i barnehage og de siste tre årene i skole og SFO, har hun kjent på hvordan hennes ADHD er en superkraft i praksis. På årets konferanse Kvalitet i SFO 2025 tok hun deltakerne med inn i historien sin og rørte et helt publikum.

Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, har Harestad SFO i Randaberg tatt sjansen. En hel uke er barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis.

Etter å ha vore på besøk i ein barnehage nokre gonger, der ein av barne- og ungdomsarbeidarane hadde laga fleire songar og musikkfilmar, fekk eg ein idé om å gjere det same.

I hverdagen møter vi på alle typer barn. Som fritidsarena må vi ivareta alle.

Lek er barns primære arena for å uttrykke seg. Derfor er det helt avgjørende at barn får tid og rom til å leke. I SFO/AKS er tiden knapp. Desto viktigere blir det å være på jakt etter tid og mulighet for barns egen lek.