Margareta gir gjennom denne artikkelen innspill til SFO og barnehagens relasjonsarbeid. Et viktig spørsmål er hvordan man som voksen tolker barns perspektiv.

Ros blir ofte brukt som en fellebetegnelse på positiv tilbakemelding, oppmuntrende ord og anerkjennelse. Anerkjennelse fortjener mer plass i verktøykassen vår.

Da Nettverket! for SFO gjennomførte en dugnad blant mer enn 10 000 SFO-ansatte om ny tittel som erstatning for «assistent» - kom SFO-leder Kjersti Louise Thoresen fra Nesodden opp med løsningen; barneveileder. For det er jo nettopp det du er; barneveileder i SFO, kanskje barneveileder med fagbrev.

– Man kan alltids forme en verden for barna, altså for framtiden, uten å lytte til barna og uten å gå i dialog med dem. Historien har vist at det er fullt mulig. Men kostnadene kan bli betydelige, sier Erik Sigsgaard. Hans nye bok har tittelen Respekt for barns og unges NEI.

Av og til må vi puste mellom slagene i SFO-hverdagen. Det er viktig å få tenkt seg litt om, tid til omtanke så å si. Neste gang kan du har litt tid kan du tenke på dette; Noe av målet med arbeidet i SFO er å bidra til å skape indrestyrte barn!

Vi flagger små suksesser hos barn og gjør dem større. Så enkelt er det. Egentlig skal det holde med din oppmerksomhet, den er gull verd. Men noen ganger er det godt med litt hjelpemidler også.

Hvem har ansvaret? Barnet eller den voksne? For at beskjeden blir fulgt og ikke minst at barnets atferd ikke medfører dårlig stemning, slitne voksne (ansatte eller mor og far) og mye unødvendig bruk av kjeftestemmen. Ja, hvem har ansvaret!

Ja, på benken i hele landet. Vanligvis betyr en plass på benken en slags reserveplass. Ikke i SFO. Innovasjon i SFO-landskapet foregår hver dag. Her er et tydelig og strålende eksempel på hva som kan skje når kloke fagfolk tenker sammen.

Sosialpedagogisk trening er kort sagt trening i å være sammen med andre barn. Å lage sosialpedagogiske treningsgrupper som jente- og guttegrupper kan være en nyttig metode for mye.