Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring... Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing. Under vignetten Snodigheter ved perlebordet finner du lagret alle snodighetene som tidligere er publisert, se høyre spalte på forsiden.

Hverdagen i SFO byr på mange situasjoner hvor det ikke alltid finnes enkle svar. Personalet møter ofte dilemmaer som krever balanse mellom barnas behov, foreldrenes ønsker, SFOs verdier og pedagogiske mål. Hvordan vi håndterer disse situasjonene, har stor betydning for barnas trivsel, læring og utvikling, og for samarbeidet i personalgruppen.

Ja, på benken i hele landet. Vanligvis betyr en plass på benken en slags reserveplass. Ikke i SFO. Innovasjon i SFO-landskapet foregår hver dag. Her er et tydelig og strålende eksempel på hva som kan skje når kloke fagfolk tenker sammen.

Hva er i ferd med å skje rundt oss? Små og litt større endringer de siste 15 årene har spist av tiden små skolebarn har til rådighet for lek og utvikling.

Barn trenger voksne samtalepartnere. Både som rollemodeller og ikke minst for å utvikle språket. Her er noen råd på veien mot en mer skravlete SFOhverdag.

I alderen 6-10 år blir vennskap med jevnaldrende og andre voksne stadig viktigere for barn. Derfor tilrettelegger SFO/AKS for en skolefritid som fremmer fellesskap og samhold gjennom bevisst tilrettelegging for positiv samhandling.

Til stede eller tilgjengelig eller helst begge deler. Barn forteller; når voksne snakker sammen er det vanskelig å få kontakt. Kanskje en idé å drøfte tilgjenglighet på personalmøtet?

Som pedagog med mange år som SFO-leder bak meg er det må jeg innrømme hvor lite bevisste jeg har vært på hvilke valg og muligheter jeg har gitt barna.

I løpet av de siste årene har jeg gjort en oppdagelse jeg undrer meg over. Et tema som for meg er naturlig å tenke på og reflektere rundt i arbeidet med barn, kan oppleves både vanskelig og fjernt for andre i samme profesjon å snakke om. Temaet er makt.