Jeg trodde ikke det jeg hørte. Reformen som satte 6-åringene på skolepulten skulle rulles ut med festtaler og optimisme. Det beste fra barnehagen skulle møte det beste fra skolen og gi det nye årskullet en knallstart på skoleløpet. Jeg var i departementet for å høre om hvilke planer de hadde for SFO når 60 000 seksåringer skulle innta basene.

Tre sterke fagpersoner var lyttende til mine synspunkter på hvordan SFO burde tilpasses og utvikles for å gi et robust og inspirerende tilbud preget av mye lek og frihet. Jeg stilte det temmelig opplagte spørsmålet: Hvilke planer har departementet for SFO-tilpasningen når Reform -97 gir alle landets skoler et tilbud til 6-åringene? Svaret var enkelt:  Ingen.

Ikke overraskende for meg. Stortingsmeldinger og plandokumenter i forkant av reformen var nesten renset for ordet skolefritidsordning. I nesten ti år var seksårstilbudet prøvd ut i kommuner rundt i landet uten at noen av alle de verdifulle erfaringene var forsøkt dokumentert.

Men egentlig knapt til å fatte. Jeg hadde i flere år jobbet som SFO-leder med strålende fem-og-et-halvt-åringer som vi kalte dem, for å huske at det var omtrent fire år siden de hadde lært å gå. Og visste godt at det var helt avgjørende å få på plass gode standarder og planer for bemanning og fysiske forhold.

Da jeg sto på plassen utenfor regjeringsbygget etter møtet, kjente jeg meg rett og slett forbannet og frustrert. Jeg sparket hardt i en betongkant og tok en beslutning. Noe måtte gjøres.

De neste dagene skrev jeg et 2-siders dokument til landets SFO’er og inviterte til en dugnad for å få SFO inn på det politiske kartet. Det ble sendt til 2500 skoler og to måneder senere hadde 57 SFO’er sagt ja til å delta i et nettverk. Vi skrev høsten 1996 og det neste året vokste Nettverket! for SFO frem som en tydelig stemme. Med praktiske innspill fra SFO-ansatte i alle landsdeler startet vi arbeidet med å samle på suksessene. Vi jaktet på god praksis og sørget for deling av det beste fra basene. Internett var ikke modent så vi brukte papir og klistret frimerker.

Nå – 30 år senere – har Nettverket! for SFO for lengst blitt et samlingspunkt for faglig utvikling. Godt over 1000 skoler er med og sentrale myndigheter ser på oss som en naturlig samspiller når skole og SFO skal utvikles.

Takk til de 57 første SFO-lederne som svarte JA til å delta og støtte et nasjonalt nettverk. Takk også til SFO-lederne Anne Nielsen, Sesilie Halland og Terje Wiik som har jobbet full tid i deler av livet sitt med å utvikle 30-åringen Nettverket! for SFO.

en skatt for deg som vil skape god SFOPODKASTEN SFO/AKS - LIVETS TRENINGSSTUDIO

I år feirer vi 30 år med Nettverket! for SFO. Da føles det helt riktig å løfte fram igjen en av de viktigste stemmene vi har hatt med oss på veien.

Denne episoden er en samtale mellom Ivar Haug og Terje Wiik fra 2021, da vi markerte 25 år. Nå deler vi hele samtalen på nytt – fordi den fortsatt treffer, inspirerer og utfordrer oss i arbeidet med barn hver eneste dag.

Ivar tar oss med inn i det som virkelig betyr noe: lek, mestring og fellesskap. Med varme, klokskap og konkrete eksempler deler han tanker om barneveiledere, lysglimtjakt og hvordan vi skaper rammer som gir barn mulighet til å lykkes.

Dette er ikke bare en prat. Det er en reise gjennom SFO sin utvikling. Fra de første 6-åringene på skolegården til etableringen av et nasjonalt nettverk. Underveis møter du historier, humor og metoder som gir deg noe å ta med rett inn i egen praksis.

Dette er episoden du setter på i et personalmøte. Eller alene, med notatblokk og kaffe, når du vil hente ny energi og minne deg selv på hvorfor jobben din betyr så mye.

Ivar sier det så enkelt og så sterkt: «Rammene må være på plass. Da får vi ut det beste av all den energien og kunnskapen som finnes i SFO.»

Sett av litt tid. Lytt. Del videre. Dette er en påminnelse om hva SFO kan være – når vi vil det.

Lytt til eller se denne episoden her

Les også saken "Takk Ivar"