Jeg gikk fra å være assistent til å bli baseleder på Korsvoll skole. Som assistent er man tett på elevene og aktivitetene. Selv om jeg fortsatt er mye sammen med elevene som baseleder, går naturlig nok mer av tiden til andre oppgaver.
Samtidig fikk jeg bedre mulighet til å planlegge aktiviteter. Jeg hadde lyst til å bruke den muligheten til å skape noe som kunne engasjere elevene, og som samtidig kunne være et verktøy for de ansatte på basen.
Det ble starten på det vi i dag kaller «Ukens utfordring».
Ny utfordring hver mandag
Hver mandag lager jeg en ny utfordring til elevene. Jeg lager en grafikk på et A3-ark og henger den opp på basen.
Oppgavene varierer. Det kan være å lage det beste papirflyet, lage en dans, løse en quiz eller tegne en fantasifigur. Noen ganger handler det om å gjøre noe alene, andre ganger sammen med andre.
Når en elev leverer inn løsningen eller får bekreftet av en ansatt at utfordringen er gjennomført, får bidraget poeng.
Men poengene tilhører ikke den enkelte eleven. Hele basen samler poeng sammen.
Når vi når et bestemt mål, for eksempel 100 poeng, får alle på basen en liten overraskelse på fredagen.
|
|
|
Vi konkurrerer ikke mot hverandre
Selve poengsystemet holder jeg hemmelig. Det er et bevisst valg.
Dette skal ikke bli en konkurranse om hvem som klarer å samle flest poeng. Målet er at elevene skal bidra til noe sammen.
På enkelte utfordringer kan man likevel få flere poeng når man virkelig har lagt ned en innsats. Da kan jeg for eksempel si til en elev som har jobbet lenge med en tegning at innsatsen har gitt god uttelling, og at eleven dermed har bidratt med mange poeng til fellesskapet.
Slik kan den enkeltes innsats bli viktig for alle.
En aktivitet å invitere inn i
I starten tenkte jeg først og fremst at dette var en måte å bruke kreativiteten min på og samtidig gi assistentene enda en mulighet til å aktivisere elevene.
Hvis en elev hadde en røff dag eller skapte mye uro inne, hadde vi alltid en ny inngang:
Har du prøvd ukens utfordring?
De ansatte vet heller ikke på forhånd hva utfordringen blir. De møter derfor oppgaven på samme måte som elevene og kan bli med dersom de ønsker det.
Etter hvert oppdaget jeg at konseptet kunne romme mer enn jeg først hadde sett for meg.
Barna viser vei
Jeg går alltid gjennom bidragene fra uken før. Dermed får jeg også informasjon om hvilke utfordringer som engasjerer.
Det varierer mye fra gruppe til gruppe og fra år til år. I fjor var kodede beskjeder veldig populært. Barna som går her nå, liker i større grad utfordringer der de får tegne.
På den måten er elevene med på å forme «Ukens utfordring», uten at de nødvendigvis tenker over at de gjør det.
Jeg lytter også etter de små kommentarene som kommer i hverdagen.
En gang satt jeg sammen med en elev under måltidet. Eleven fortalte at hen var veldig glad i gåter og lurespørsmål. Jeg visste samtidig at eleven var inne i en litt tøff periode.
Dermed var neste ukes utfordring bestemt.
Jeg laget en quiz med lurespørsmål.
Da eleven kom på basen uken etter og oppdaget quizen, kunne jeg se overraskelsen. Jeg gikk bort og takket for inspirasjonen til ukens utfordring.
Eleven smilte og satte i gang med å løse quizen.
Det ser enkelt ut …
Jeg har opplevd flere slike øyeblikk. En liten kommentar fra et barn kan plutselig gi ideen til neste utfordring.
For meg er det god AKS og SFO-praksis.
Det som startet som et ønske om å skape aktivitet og få flere med, har utviklet seg til noe som kan bidra til at flere barn opplever å bli sett.
«Ukens utfordring» er selvfølgelig ikke løsningen på hvordan vi sørger for at alle barn blir sett. Men det kan være én av mange små møteplasser som gjør det litt lettere å få øye på flere.
Det ser enkelt ut. Men egentlig handler det om:
Tilhørighet • Medvirkning • Fellesskap • Relasjoner • Mestring • Inkludering
God SFO-praksis kan se enkel ut på overflaten. Under ligger relasjonsarbeid, observasjon og mange bevisste valg.
Tips: Slik kan dere prøve selv
Start enkelt. Lag én utfordring som alle kan delta i, uten påmelding og uten krav om spesielle ferdigheter. Varier mellom kreative, fysiske, morsomme og problemløsende oppgaver.
La gjerne barna inspirere de neste utfordringene. Lytt til hva de snakker om, hva de liker å gjøre og hva som engasjerer akkurat deres gruppe.
Og kanskje viktigst:
La målet være noe dere skaper sammen, ikke hvem som er best.
