Når Sandra (10) har vondt i magen, er det fordi hun er stresset. I tre artikler skriver Jesper Juul om dette fenomenet.

I hverdagen møter vi på alle typer barn. Som fritidsarena må vi ivareta alle.

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

– Vi vet mye om hvor viktig lek er for barn. Likevel virker det som vi ikke tør å satse skikkelig på leken, verken i SFO, barnehage eller i samfunnet som helhet, sier Eva Norén Björn. Selv har den svenske psykologen og forskeren kjempet for lekens vilkår gjennom et helt yrkesliv.

Hva skjer når vi slutter å lage ferdige opplegg for barna – og heller inviterer dem inn som medskapere? På Byafossen SFO i Steinkjer ble en sykkeldag mer enn en happening. Den ble et vendepunkt for personalet og for barna. Og for forståelsen av hva medvirkning faktisk kan bety i praksis.

Denne våren besøkte jeg Nordskogen SFO i Horten. Her møtte jeg mye LØFT, en tydelig identitet og en svært engasjert SFO-leder i Morten Kjær.

Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

I en travel SFO hverdag er det viktig å finne metoder som kan hjelpe barn og de voksne med å bygge sterke og positive relasjoner. En slik metode er Marte Meo, en veiledningsmetode som er blitt populær i både Norge og internasjonalt.

«Vi har i grunn mye fin lek på vår SFO. Vi har også blitt flinkere til å verne om fin lek når vi ser den. Da får de som holder på kanskje lov til å drøye med rydding eller å gå ut/inn. Og dermed fortsetter leken, til de finner på noe annet.»