Jeg har jobbet i og med SFO i snart 30 år. Det har satt sine spor – jeg er strålende fornøyd med livet nær krysselisten og perlebrettene. Men noen ganger leser og hører jeg saker som får meg til å hoppe i været og noen ganger brøle i frustrasjon.

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

1 av 3 ungdommer velger å holde seg hjemme fremfor å tilbringe tid med venner. Omtrent like mange sliter med mobbing over tid. Psykiske lidelser blant ungdom øker kraftig.

Har du merket at dagens barn er urolige og lite utholdende? At de ofte går fra det ene tild et andre og liksom ikke fullfører det de har begynt på? Mange forteller om rastløse barn.

For en tid tilbake snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avsluttet da barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Høsten handler om opprykk eller nedrykk for mange fotballsupportere. Nettverket! for SFO feirer i år 20 år – på vegne av alle dere barneveiledere i SFO ønsker vi oss nå et opprykk.

Gjennom denne leken får barna trent styrke, smidighet, koordinasjon og kondisjon.

I en travel SFO hverdag er det viktig å finne metoder som kan hjelpe barn og de voksne med å bygge sterke og positive relasjoner. En slik metode er Marte Meo, en veiledningsmetode som er blitt populær i både Norge og internasjonalt.

En helt strålende SFO i en av kommunene i Norge som jobber målbevisst med utvikling og kvalitet i SFO-tilbudet har fått diagnosen; lost and gone forever…