Det er alltid en viss avstand mellom det vi mener og det vi gjør og sier i samvær med barn. Ofte går det fort i svingene, det er jo derfor vi trives så godt på jobben. Men det kan være lurt å feste et lite filter i overgangen mellom hjerne og kropp.

La oss gjøre et lite eksperiment. Når du har lest det neste avsnittet, stopper du å lese.

Kjenner du igjen situasjonene der noen barn spiller hverandre opp og skaper litt kluss i hverdagen? Vel, du er i så fall ikke alene om det. Men hvordan takler vi disse utfordringene?

Jeg kjenner en niåring. Han heter Vetle og kan mye rart. Kjenner du også noen barn som kan mye rart?

Vi har hatt lysglimtjakt på ett barn som vi har ”slitt” med i lang tid. Kanskje har vi også blitt farget av den ”kampen” vi har hatt med dette barnet. Jeg kan nevne slåing, biting, kalling både til barn og voksne. Her måtte vi gjøre noe både for barnet og oss selv.

Vi må skjerpe oss, folkens! Ikke bare SFO-folket men voksne generelt. Slutte med nedsettende karakteristikker av barn.

Hånd i hånd sett bakfra i en stille skog. En voksen og et barn. Et bilde fylt av harmoni og trygghet. Den voksne er deg – barnet er en av dem du jobber med til daglig. Såpass ja!

Nei, og dette er et viktig tema å drøfte både på personalmøter – men også i hverdagen i voksne til voksen-samtalene.

På sfonett.no finner du et stort antall artikler basert på styrkebasert pedagogikk. Noen av disse har vi samlet her. De fleste artiklene er skrevet inn i hverdagen i basene, med stor vekt på gjenkjennelse og opplevelse av at - Ja, dette angår meg!