La oss gjøre et lite eksperiment. Når du har lest det neste avsnittet, stopper du å lese.
Du lukker øynene og tenker på en situasjon du har vært oppe i med barn den siste uka. Situasjonen kan best beskrives slik; du måtte være ”voksen” i en litt kinkig situasjon og ta noen raske beslutninger (dette skjer jo hele tiden). Måten du opptrådte på i forhold til ett eller flere barn ga strålende samspill og god dialog og du kjente at dette er bra, ja, nå er jeg i siget. Rene suksessen altså. Når du har fått opp denne hendelsen på skjermen bak pannebrasken, stiller du deg selv noen raske spørsmål.
- Hva hendte egentlig?
- Hvorfor gikk det så bra?
- Var det en god følelse for deg å oppleve mestring på denne måten?
- Kan jeg tenke meg å ha flere slike opplevelser i samspill med barn på jobben i SFO?
- Og hvis svaret er JA. Er det noe jeg kan gjøre for at det skal skje oftere?
OK. Stopp å lese. Lukk øynene og tenk som beskrevet.
Velkommen tilbake fra tanke-eksperimentet. Det du har spolet i eget hode kalles en suksess-historie. Det er en god teknikk å gjennomføre slike indre samtaler med seg selv litt oftere.
Noen vil innvende; - Dette har jeg ikke tid til i en hektisk hverdag. Til det svarer jeg; - Med all respekt, det er feil. Vi bruker garantert mye tid på å bekymre oss over egen utilstrekkelighet og gremme oss over hva vi burde og skulle sagt til barn, partneren privat, kollegaen på jobben og stakkaren som jobbet i skobutikken da vi stakk innom på en litt dårlig dag. I tillegg er det for de fleste en del tomgangskjøring under topplokket gjennom døgnet. Her går det an å stjele litt tid og presse fram en suksesshistorie eller tre.
Poenget med suksess-historiene er, som du skjønner, å flytte litt mer oppmerksomhet over på det du lykkes med, det du er god til, kort sagt på scoringene og de vellykkede fintene dine, for å rappe litt fra fotballspråket. Ved å gjøre dette, å gi oppturene dine mer lys, bidrar du til å øke sjansene for at de kommer tettere og oftere. Rett og slett fordi du avklarer hva som skal til for å lykkes.
