I dag markerer vi Den store SFO-dagen over hele landet. En dag for lek, fellesskap og stolthet. Samtidig inviterer vi til en livesending full av inspirasjon, praksisnære eksempler og faglige løft som kan tas rett inn i hverdagen.

En ekspertgruppe avga sin utredning med vurderinger av hvilke endringer som bør gjøres, for at barnehager, skoler og SFO kan bidra mer til å jevne ut sosiale forskjeller og øke den sosiale mobiliteten. Vi ønsket å gi tilbakemelding på flere av tiltakene og sendte inn vårt høringssvar innen fristen som var 30.04.24.

På uteplassen i skogen er det alltid noen av barna som er ivrige i de magiske klatretrærne…og de klatrer høyt og er stolte. Vi har vel alle stått og kjent på de samme følelsene vi som jobber med barn. Jeg som voksen med høydeskrekk i bagasjen står der og ser på med en klump i magen og tenker at dette er farlig.

Hverdagen i SFO/AKS er preget av mye aktivitet, både organisert og ikke organisert. Men har du noen gang tenkt på at elevene ofte har lengre dager «på jobb» enn deg? Da er det faktisk lurt å legge inn noen alternative opplegg i løpet av dagen, så elevene kan få et avbrekk.

For en tid tilbake snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avsluttet da barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

SFO-leder Hege Storjordet og hennes team ved Sande skole i Sandefjord jobber med «vennskapskafé» - der barna kan møtes for å spise god mat og treffe nye og gamle venner.

Vi som har jobbet i SFO/AKS har sett at det gir mange fordeler å være innenfor. Men fra tiden som SFO-leder måtte jeg også forholde meg til de som stod utenfor. Skulle ønske at det ikke var en del av den viktige jobben.

Ansatte i SFO og AKS har på kort tid organisert sine vennskapsarenaer slik at de oppfyller anbefalt smittevernveileder. Konsekvensen er at de fleste har kuttet ut morgenåpning og tilbyr kortere åpningstid på ettermiddagen. Foreldre blir bedt om å betale full pris, det har fått konsekvenser.

Jeg har jobbet i og med SFO i snart 30 år. Det har satt sine spor – jeg er strålende fornøyd med livet nær krysselisten og perlebrettene. Men noen ganger leser og hører jeg saker som får meg til å hoppe i været og noen ganger brøle i frustrasjon.