I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

En helt strålende SFO i en av kommunene i Norge som jobber målbevisst med utvikling og kvalitet i SFO-tilbudet har fått diagnosen; lost and gone forever…

Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, har Harestad SFO i Randaberg tatt sjansen. En hel uke er barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis.

Hverdagen i SFO byr på mange situasjoner som ikke har enkle svar. Som ansatte skal vi ivareta barnas behov, møte foreldrenes forventninger og samtidig handle i tråd med SFOs verdier og pedagogiske retning. Noen ganger blir vi også utfordret i samarbeidet med kolleger, særlig når vi vurderer situasjoner ulikt.

Merkelig det der. Barn blir mindre urolige og mer konsentrert når det trengs. Helsa blir bedre. Humøret blir bedre. Og voksne får det bedre på jobben. Derfor går vi for storbasen.

Vi har her samlet et knippe leker i ulike kategorier. Noen er for innebruk, andre for utebruk.

Den nye SFO-hverdagen vil forsterke behovet for barneveiledere. Som leder blir hovedoppgaven å få inntil 15 barn til å oppleve, leke og trives sammen.

– Vi vet mye om hvor viktig lek er for barn. Likevel virker det som vi ikke tør å satse skikkelig på leken, verken i SFO, barnehage eller i samfunnet som helhet, sier Eva Norén Björn. Selv har den svenske psykologen og forskeren kjempet for lekens vilkår gjennom et helt yrkesliv.

I forbindelse med kursprosessen LØFT er tøft i SFO blir deltakerne oppfordret til å reise spørsmål og ta opp konkrete hendelser fra hverdagen i basene med faglig leder. Her er ett eksempel fra denne våren. Anine jobber med en gutt som har mye trøbbel og ber om råd.