Samarbeid, så lett, så vanskelig og så spennende. Har du noen gang tenkt på at alt hadde vært så mye enklere hvis de andre bare kunne forstå deg.

Hva er det som dukker opp i hodet ditt når du tenker på jobben din? Er det entusiasme, stolthet, glede og engasjement kanskje? Og hvis ikke, hvordan kan du som SFO-leder, eller du som barneveileder gjøre noe aktivt for å bidra til en snuoperasjon

Jeg farter rundt i SFO-Norge og får se varianter av krysseliste-ordninger. Noen er veldig demokratiske og barna medvirker i arbeidet med å sørge for at et viktig sikkerhetsverktøy fungerer. Er det bare jeg som skvetter..?

Det er mye som kan hjelpe for litt ekstra motivasjon i hverdagen. Hva med ukas SFO-ord; et lite sitat som handler om det viktige fokuset.

Det er primært opplysninger om noens personlige forhold som er underlagt taushetsplikt, jf. bvl. § 6-7 første og annet ledd og fvl. § 13 første ledd nr. 1. På barnevernområdet omfatter dette også opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, yrke, bopel og arbeidssted.

For barn, unge og voksne med sammensatte vansker og behov, er det hensiktsmessig å etablere en ansvarsgruppe.

Vi sliter med mye lyd rundt oss i basene. Barna rammes også av den høye lyden. Og noen barn og voksne sliter ekstra med kommunikasjonen pga støynivået. Og alle blir ganske slitne av slikt. Et lite tips som virker...

SFO-Norge er i utvikling. Vi kommer stadig over eksempler på god praksis. I Veståsen SFO har de pedagogisk veiledningsforum.

Ferien er over for mange av oss, og ideelt sett skulle vi ha boblet over av energi og arbeidslyst, men det er ikke alle som føler det slik. For mange kan det være vanskelig å finne igjen motivasjonen, og ting går kanskje litt tregere enn vanlig i starten. Du er nok ikke alene om denne følelsen.