Vi har i mange år satt fokus på personalet sin motivasjon, trivsel og trygghet. Vi er foret med artikler og bøker som sier at vi må skape trivsel for å få gode resultat og godt arbeidsmiljø. Er det noe oppvekstsektoren er gode på så er det å skape et trygt miljø for store og små, men hvorfor sliter likevel flere SFO’er? Hvorfor har vi ikke mer tid til ledelse når arbeidsmiljøet er så bra? Igjen tror jeg det er likhetstanken som ”forfølger” oss, vi har lett for å tenke trygghet og trivsel som noe felles og disse selvfølgelige begrepene er ofte ikke definert i den enkelte gruppa/team. Mye kan skrives men jeg tror på å stoppe opp litt og SE hva vi egentlig holder på med, er alt det vi gjør nødvendig og hva skal eventuelt kutte ut eller gjøre mer av.

La det være helt klart; i SFO’er med over 60 innmeldte barn skal det som hovedregel ansettes daglig leder i full stilling. Lederoppgavene inkluderer ikke å inngå som en del av grunnbemanningen i basene.

I Trondheim kommune stilles det krav til pedagogisk utdannelse for SFO-lederne. Disse dyktige SFO-ledere har på eget initiativ dannet faglig nettverk.

I følge forskning er hver femte av oss spesielt sensitiv. Sensitive mennesker er mer fintfølende og derfor mer disponert for å få stress, angst eller depresjon.

Mobbing har store personlige omkostninger for den som utsettes for det, men hele organisasjonen blir påvirket hvis det er mobbing på arbeidsplassen.

I hvilken grad kreves det tilstedeværelse i de mange ulike lederollene. Det sies at en forutsetning for å lykkes som leder er å ta hensyn til nærhet i sin lederrolle, nærhet i tid og rom og være fysisk tilstede på samme arbeidsplass som de menneskene en skal lede.

Reis deg opp og si hva du er god til! En utfordring som garantert får mange til å se ned i forlegenhet og frykt. Hvorfor har så mange av oss en slik frykt for å snakke om det som er vår styrke i oss selv – vår egen unike personlighet.

Den som strekker seg etter for å etterleve autentisitetskravet, søker å være seg selv, og bli et selvstendig individ, en person. Han /hun er ikke bare deltaker i virksomheten eller går inn i en rolle. De har en holdning til at mennesker (både barn og voksne) er likeverdige og dette får konsekvenser for den daglige samhandling. Dette kan vise seg i at en tar ansvar for det sosiale samspillet og er tydelig til stede i hverandres barnehageliv. (Lysne 2004)

Det er mulig å lære seg helt konkrete teknikker for å bekjempe de tendensene vi har til å la hjernen foreta feilaktige valg og påvirke oss negativt