Den som strekker seg etter for å etterleve autentisitetskravet, søker å være seg selv, og bli et selvstendig individ, en person. Han /hun er ikke bare deltaker i virksomheten eller går inn i en rolle. De har en holdning til at mennesker (både barn og voksne) er likeverdige og dette får konsekvenser for den daglige samhandling. Dette kan vise seg i at en tar ansvar for det sosiale samspillet og er tydelig til stede i hverandres barnehageliv. (Lysne 2004)

Jeg vil herved påstå at standardsvaret på mye fra dagens oppvekstsektor er: Vi har ikke tid!! Det skrives mange artikler og bøker om å ta kontroll på tiden. Det finnes råd men det hjelper dessverre lite de som ikke har tid til å lese, diskutere og reflekter. Derfor kommer det her en kort artikkel, med noen refleksjonspunkter og et mulig gjenkjennbart eksempel til diskusjon.

Å gå inn i en ny yrkesrolle kan være både spennende og samtidig litt skremmende.

Som leder er det viktig og riktig å behandle alle likt. Noe annet ville jo vært urettferdig. Eller? Alle har de samme rettighetene og de samme behovene.

Som leder må du kaste idealbilde, tørre å være et menneske med feil og mangler

Alle som jobber i SFO er ledere på et eller annet nivå. Du er faktisk alltid leder! Enten du vil eller ei. Er du assistent er du leder for barn, baseleder for assistentene også videre… til kongen, eller Gud, alt ettersom man ser det.

I hvilken grad kreves det tilstedeværelse i de mange ulike lederollene. Det sies at en forutsetning for å lykkes som leder er å ta hensyn til nærhet i sin lederrolle, nærhet i tid og rom og være fysisk tilstede på samme arbeidsplass som de menneskene en skal lede.

Vi har tatt en ringerunde for å høre hvordan SFO’er landet rundt gjør det i forbindelse med mottak av nye barn ved skolestart. Vi har vært opptatt av forberedelsesfasen, gode rutiner og selve mottaket av nye foreldre og barn.

Mobbing har store personlige omkostninger for den som utsettes for det, men hele organisasjonen blir påvirket hvis det er mobbing på arbeidsplassen.