Ved Jåtten skole i Stavanger snakker SFO-leder Mona Gjøse Skaaren om hvor viktig det er å ha et bevisst forhold til sambruk mellom undervisning og fritid. Hun kan også fortelle om et sykefravær på under 3 % og en lav turnover de siste fem årene.
Hva i all verden er årsaken til disse unike tallene? Og er det sannsynlig at dette kan påvirke kvaliteten barn møter i Jåtten SFO?
Egentlig handler dette om respekt. Respekt både for en gruppe strålende barneveiledere med en livsviktig jobb og respekt for at kunnskap er avgjørende viktig i SFO.
Det skal svært gode grunner til for at hennes nøkkelspillere tas ut til vikar-oppdrag når SFO har fellestid – eller lærende møter som Mona kaller dem. Hver torsdag fra kl 11-1245 er alle SFO-ansatte timeplanlagt for refleksjon, erfaringsutveksling og små elementer på det Mona kaller en viktig del av dannelsesreisen for de ansatte i SFO. Ja, for å jobbe i SFO skal være nettopp en slik «reise» der alle erfaringer med barn kombineres med formell kunnskap og ikke minst faglig drøfting «i farta». Det holder ikke å vente på en planleggings-kveld om tre måneder – det er nå det skjer.
De fleste i Jåtten SFO jobber i fulle stillinger eller bortimot det. Det betyr at de kan leve av jobben og dermed også leve for jobben. Vi satte oss et hårete mål om å sikre god kvalitet ved å formalisere alle ansattes kompetanse med fagbrev eller høyskole. Fagbrevet tilbys av kommunen i arbeidstiden, og i fjor ble de sju siste barne- og ungdomsarbeidere. I budsjett-sammenheng tildeler Stavanger kommune gjennomsnittslønn til hver stilling og det er derfor ikke noe poeng å spare ved å ansette folk uten fagbrev.
Jåtten SFO har i underkant av 300 barn på krysselisten og dermed flere baser og mange punkter knyttet til sambruk. Det er helt avgjørende at beslutninger som fattes i hverdagen tar hensyn til alle ansatte og deres arbeidssituasjon. Nøkkelen her er at skolens øverste ledelse ser SFO-ansattes potensiale og utfordringer. Det nytter ikke å sende folk som pakkepost mellom småkriser og bruke dem som kitt der det lekker. Før Mona fikk fullt gjennomslag var det gjerne 5-6 ansatte som manglet på det ukentlige lærende møtet. Vi må skape en forståelse for hverandres arbeidssituasjon og sikre at fellestiden handler om kvalitetsutvikling og kompetanseheving.
Den faglige samtalen blir prioritert
Nå er det helt annerledes. Utviklingstiden er hellig og dermed opplever også de ansatte at deres kunnskap, deres erfaringsutveksling, deres faglige samtale blir prioritert.
Mer møtetid
I tillegg til refleksjonstiden i det lærende møtet torsdager, har hele personalet et info-møte på 15 minutter hver uke. Og et driftsmøte på hver base – én time hver uke. Dette bidrar til at de praktiske forholdene drøftes her og at det lærende torsdagsmøtet kan handle om mer grunnleggende forhold.
Jeg har det siste halvåret vært på ferd over norgeskartet med Tour de SFO. Jeg har besøkte over 100 SFO-baser og møtt mange kloke fagfolk innenfor feltet vårt. Og ofte er det kommet opp betydningen av respekt for SFO-personalets innsikt og arbeidsinnsats. Jeg har lett etter et begrep som kan beskrive den innsikten og den bevisstheten som ligger under den gode praksisen i f eks Jåtten SFO og mange andre SFO’er. Jeg har landet på «samhandlingskompetanse». Kunnskap om og oppmerksomhet på de elementene som bidrar til at «B-laget» SFO får plass på A-laget der vi hører hjemme, er en helt avgjørende faktor for å utvikle kvaliteten i SFO.
Samhandlingskompetanse er en beskrivelse av den innsikten som gir best mulige arbeidsvilkår for både lærere og SFO-ansatte i skolebygg som ikke nødvendigvis er bygget for begge tilbudene. Mona sier det i en setning i samtalen vår. «Vi har de siste par årene egentlig jobbet med en versjon av eplemodellen». «Eplemodellen» ble lansert av Nettverket! for SFO helt i starten av våre mer enn 20 år for fagfeltet, og går enkelt ut på at eplet består av fruktkjøttet som er de voksne på skole/SFO. Fruktkjøttet skal beskytte frøene i sentrum og frøene er selvsagt barna. For at frøene skal ha best mulig vekst og utvikling, må alle voksne stå sammen og ikke minst samlet. Barna har ett bein i hver del av eplet – definert som undervisning og fritid – og de voksne MÅ har utstrakt kontakt for å hjelpe særlig de mest sårbare barna til en best mulig utvikling.
Mange rektorer og SFO-ledere har reagert positivt på dette begrepet – samhandlingskompetanse – som en beskrivelse av en viktig forutsetning for kvalitet og ikke minst en personalpolitikk som gir langstidsfriske og motiverte medarbeidere.
