Ansatte i SFO og AKS har på kort tid organisert sine vennskapsarenaer slik at de oppfyller anbefalt smittevernveileder. Konsekvensen er at de fleste har kuttet ut morgenåpning og tilbyr kortere åpningstid på ettermiddagen. Foreldre blir bedt om å betale full pris, det har fått konsekvenser.

Lek er barns primære arena for å uttrykke seg. Derfor er det helt avgjørende at barn får tid og rom til å leke. I SFO/AKS er tiden knapp. Desto viktigere blir det å være på jakt etter tid og mulighet for barns egen lek.

Vi som har jobbet i SFO/AKS har sett at det gir mange fordeler å være innenfor. Men fra tiden som SFO-leder måtte jeg også forholde meg til de som stod utenfor. Skulle ønske at det ikke var en del av den viktige jobben.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

I mai snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avslutter nå barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Mange ansatte i SFO møter utfordringer når de skal inkludere nyankomne barn – altså barn som nylig har kommet til Norge som flyktninger, innvandrere eller asylsøkere, i SFO-fellesskapet. Vårt utgangspunkt er at selv om det kan være noen utfordringer så deltar disse barna ofte på smarte og kreative måter – selv med begrenset norsk.

Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, har Harestad SFO i Randaberg tatt sjansen. En hel uke er barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis.

Her kommer noen flere leker til oppvarming eller bli-kjent-med-hverandre aktivitet.

Gjennom kreative månedstema og praktiske oppgaver har barna fått utforske både språk, samarbeid og skaperglede på egne premisser.