Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

Høsten er sesong for SFO-oppslag i både lokale og nasjonale medier. Det er bare valgkampen som gir mer omtale av SFO.

Nå som undervisningstiden og skolehverdagen strekkes og bøyes på flere måter, ser mange av oss med et noe bekymret blikk på den leken som stadig får mindre spillerom.

Dere har vært med på noen måneder med innkjøring på din SFO igjen. For 60 000 seksåringer. Og dette gjentar seg årlig. Bli med på noen tanker rundt din jobb i SFO og hva din innsats betyr for de yngste skolebarna.

Denne våren besøkte jeg Nordskogen SFO i Horten. Her møtte jeg mye LØFT, en tydelig identitet og en svært engasjert SFO-leder i Morten Kjær.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

Hvor synes du det var spennende å leke som barn? Kanskje var det i fjæra, i skogen eller under trappa? Kanskje var det i hagen, under treet eller oppi treet? Barn er skapt for bevegelse og er opptatt av å utfordre verden rundt seg.

Jesper Juul får stadig henvendelser om barn og stress. Noen spør om det kan være en sammenheng mellom den stadig hyppigere forekomsten av ADHD, ADS og lignende diagnoser og barnefamilienes stress.

Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.