Som en liten variasjon fra de vanlige lekene kan det være gøy å lære noen leker fra andre land. Her kommer noen eksempler fra SOS-barnebyer.

Dere har vært med på noen måneder med innkjøring på din SFO igjen. For 60 000 seksåringer. Og dette gjentar seg årlig. Bli med på noen tanker rundt din jobb i SFO og hva din innsats betyr for de yngste skolebarna.

I dag markerer vi Den store SFO-dagen over hele landet. En dag for lek, fellesskap og stolthet. Samtidig inviterer vi til en livesending full av inspirasjon, praksisnære eksempler og faglige løft som kan tas rett inn i hverdagen.

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Under et kurs for stolte barneveiledere i Hamar i 2010 møtte jeg ei spennende jente som også hadde erfaring fra å jobbe i SFO i Danmark.

I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

Når du kommer inn gangen på Blomhaug SFO i Gjøvik er det lett å se at relasjonsbygging er noe som preger denne SFO.

Leken skal fylle det vi i vår tid forbinder med barns fritid. Bakgrunnen for dette er trolig en idé om at vi kan få et mer effektivt utbytte av å la barn leke i fred, fordi barnet har iboende kvaliteter som utvikler seg gjennom ”fri” lek.