SFO/AKS bør få stadig mer oppmerksomhet. Sakte men sikkert blir det klart for beslutningstakere innenfor skole og oppvekst lokalt og i de fleste departementene og stortingspolitikere sentralt – at SFO er en nøkkel når læringsmiljøet skal utvikles.

Vi elsker barn – både egne og de vi møter i jobbsammenheng. Vi brenner for at barna skal få et godt liv og utvikle seg til harmoniske individer med mye lykke-kompetanse. Men; hvordan er det vi snakker om barn..?

Jeg har jobbet i og med SFO i snart 30 år. Det har satt sine spor – jeg er strålende fornøyd med livet nær krysselisten og perlebrettene. Men noen ganger leser og hører jeg saker som får meg til å hoppe i været og noen ganger brøle i frustrasjon.

Når du kommer inn gangen på Blomhaug SFO i Gjøvik er det lett å se at relasjonsbygging er noe som preger denne SFO.

– Barn må få tid til å være barn, slår HiO-lektor Knut Løndal fast. Han frykter at større kontroll av barna i SFO/Aktivitetsskolen vil gå ut over viktig leketid.

«Vi har i grunn mye fin lek på vår SFO. Vi har også blitt flinkere til å verne om fin lek når vi ser den. Da får de som holder på kanskje lov til å drøye med rydding eller å gå ut/inn. Og dermed fortsetter leken, til de finner på noe annet.»

Tilgang til egne lokaler er viktig for kvaliteten på SFO, ifølge en ny studie gjort i Sverige av Karin Lager. Når SFO etter skolen deler klasserom med skolen, kommer arbeidet med SFO på andreplass, viser studien.

I forbindelse med kursprosessen LØFT er tøft i SFO blir deltakerne oppfordret til å reise spørsmål og ta opp konkrete hendelser fra hverdagen i basene med faglig leder. Her er ett eksempel fra denne våren. Anine jobber med en gutt som har mye trøbbel og ber om råd.

Er lek blitt redusert til et pedagogisk redskap for barns læring?