Hei, jeg leste med glede om Kjelsås’ møte med de minste barna. Veldig bra! Jeg fikk lyst til å fortelle litt om hvordan vi på Uranienborg har mottatt førsteklassinger de siste årene.

Nå legges grunnlaget for et godt SFO-liv for nye barn på vei inn porten. Innspillet kom fra en mor til et nettmøte jeg hadde i Dagbladet etter et oppslag om SFO.

Boka handler om lek, læring og overganger. Både barnehage, skole og skolefritidsordning er omtalt både i kapitler hver for seg og felles. Hovedperspektivet i boka er likevel hvordan barn opplever helhet og sammenheng mellom de tre institusjonene.

Har du lagt merke til at 1.klassingene blir mindre hvert eneste år? Jeg tenker av og til; hvor skal dette ende? Blir det teskje-kjerringer og -gubber av alle sammen? Selvsagt er dette et optisk bedrag.

Samarbeidet mellom skole, SFO og psykologtjenesten i kommunen gir førsteklassingene ved Østre Halsen skole i Larvik gode forutsetninger for en trygg og forutsigbar skolestart.

Dannelsen av et sosialt felleskap med andre barn og voksne står sentralt i den nye rammeplanen for SFO, og hvert enkelt barn skal få en opplevelse av å høre til. Slik sørger vi for at det er trygt og godt å være på SFO.

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet veilederen "Fra eldst til yngst"

Mottak av nye 1. klassinger og ikke minst deres foreldre nærmer seg. Når vi hører rykter om en SFO eller AKS blir vi nysgjerrige. Når ryktene attpåtil kan dokumenteres blir det interessant for flere. Rundt Kjelsås Aktivitetsskole i Oslo svirret den positive bakpraten forrige høst. Vi ville gjerne vite hvorfor og ringte til AKS-leder Andre.

Det er nå det begynner, mottaket av høstens glade barn som aldri har gått på skole før. I barnehagen har seksåringene seniorstatus og vet alt om å legge til rette for det gode liv. Hvordan blir det når barnet havner innenfor ditt ansvarsområde?