Boka handler om lek, læring og overganger. Både barnehage, skole og skolefritidsordning er omtalt både i kapitler hver for seg og felles. Hovedperspektivet i boka er likevel hvordan barn opplever helhet og sammenheng mellom de tre institusjonene.

Janne er SFO-leder ved Østensjø SFO. I Oslo har SFO’ene vært en kasteball mellom bydel og skoleetat helt siden starten av 90-tallet. Uansett hvor SFO er organisert er den kompetansen som SFO innehar viktig for helheten. Det er denne historien til Janne et eksempel på:

De første dagene på skolen tilbringes gjerne i SFO. Det åpner for en sømløs og trygg overgang fra barnehage til skole. Forutsetningen at SFO-ansatte forstår hva slags erfaringer barnet har med seg i «sekken».

Nå legges grunnlaget for et godt SFO-liv for nye barn på vei inn porten. Innspillet kom fra en mor til et nettmøte jeg hadde i Dagbladet etter et oppslag om SFO.

Har du lagt merke til at 1.klassingene blir mindre hvert eneste år? Jeg tenker av og til; hvor skal dette ende? Blir det teskje-kjerringer og -gubber av alle sammen? Selvsagt er dette et optisk bedrag.

Vi vet alle at det er avgjørende å være der når det skjer. Kommer vi for sent inn i situasjoner der f eks barn har en konflikt gående, blir det vanskelig å finne gode løsninger.

Dannelsen av et sosialt felleskap med andre barn og voksne står sentralt i den nye rammeplanen for SFO, og hvert enkelt barn skal få en opplevelse av å høre til. Slik sørger vi for at det er trygt og godt å være på SFO.

Vi har alle, både ansatte på skole og SFO, foreldre og barna selv et sterkt ønske om at skolestarten og starten på SFO-året skal bli best mulig. Her er noen tips på veien mot en god start.

Det er sesong for innskoling av de aller minste. I denne fasen er SFO/AKS en viktig arena for å skape den plattformen hvert enkelt barn trenger på skolen for å kunne blomstre og utvikle seg. Her er del 3 i serien om mottaket av 1. klassinger.