Som leder er det viktig og riktig å behandle alle likt. Noe annet ville jo vært urettferdig. Eller? Alle har de samme rettighetene og de samme behovene.

Ledelse i oppvekstsektoren er et stort tema og det kan være vanskelig for mange å få oversikt over hva som ligger i å være leder. Likevel kan vi alle mye om ledelse, vi har alle blitt ledet gjennom hele livet og vet virkelig hva dette vil si av erfaring.

En stadig tilbakevendende problemstilling er knyttet til organisering av lederjobben i SFO. Her praktiseres mange varianter, naturlig nok. SFO-Norge er et veldig variert landskap.

Som leder vil dine ord veie tungt, det er derfor viktig å være bevisst hvordan noen av ordene vi omgir oss med kan virke på dine medarbeidere

Den som strekker seg etter for å etterleve autentisitetskravet, søker å være seg selv, og bli et selvstendig individ, en person. Han /hun er ikke bare deltaker i virksomheten eller går inn i en rolle. De har en holdning til at mennesker (både barn og voksne) er likeverdige og dette får konsekvenser for den daglige samhandling. Dette kan vise seg i at en tar ansvar for det sosiale samspillet og er tydelig til stede i hverandres barnehageliv. (Lysne 2004)

Jeg har vært SFO-leder i ett år nå. Tankene var mange – svært mange – den dagen jeg ble tilbudt jobben. Alle mine erfaringer både som mor, assistent, lærer og kollega ramlet frem i pannelappen samtidig. Hvordan vil jeg ha min SFO?

Jeg vil herved påstå at standardsvaret på mye fra dagens oppvekstsektor er: Vi har ikke tid!! Det skrives mange artikler og bøker om å ta kontroll på tiden. Det finnes råd men det hjelper dessverre lite de som ikke har tid til å lese, diskutere og reflekter. Derfor kommer det her en kort artikkel, med noen refleksjonspunkter og et mulig gjenkjennbart eksempel til diskusjon.

Når medarbeiderne kommer til deg med kritikk, vil det enkleste være å gå i forsvar,men det er kanskje det dummeste du gjør.

Som leder må du kaste idealbilde, tørre å være et menneske med feil og mangler