Vi elsker barn – både egne og de vi møter i jobbsammenheng. Vi brenner for at barna skal få et godt liv og utvikle seg til harmoniske individer med mye lykke-kompetanse. Men; hvordan er det vi snakker om barn..?

Lek er barns primære arena for å uttrykke seg. Derfor er det helt avgjørende at barn får tid og rom til å leke. I SFO/AKS er tiden knapp. Desto viktigere blir det å være på jakt etter tid og mulighet for barns egen lek.

For en tid tilbake snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avsluttet da barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Høstens erfaringer med mottak av 1. klassinger er samlet. Flyt i førsteklassingens liv er viktig for å få en god start på skoleløpet.

I barnas hender får gjenbruksmateriell ny verdi og trylles om til skatter i lek. Det er vel verdt å ta turen til nærmeste gjenbruksbutikk. Let, få og finn! Tilbyr vi materiellet på fristende vis oppstår magi der barn møter ting og ting møter barn.

Er lek blitt redusert til et pedagogisk redskap for barns læring?

I forbindelse med artikkelen Vi skyfler barn har flere kommentert problemstillingen med aktivisering av barn i SFO/AKS. Dette er jo et utrolig viktig tema, og vi velger å løfte fram et av innspillene.

Leken skal fylle det vi i vår tid forbinder med barns fritid. Bakgrunnen for dette er trolig en idé om at vi kan få et mer effektivt utbytte av å la barn leke i fred, fordi barnet har iboende kvaliteter som utvikler seg gjennom ”fri” lek.

Barn med færre risikoerfaringer vil være mindre rustet til å oppfatte graden av fare de faktisk står ovenfor. Kan vi i SFO lære noe av forskning knyttet til risikoleken i barnehagen.