Av og til tenker jeg; det er ingen spøk å arbeide med barn! Og det er jo sant.

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

Når du kommer inn gangen på Blomhaug SFO i Gjøvik er det lett å se at relasjonsbygging er noe som preger denne SFO.

Hvor synes du det var spennende å leke som barn? Kanskje var det i fjæra, i skogen eller under trappa? Kanskje var det i hagen, under treet eller oppi treet? Barn er skapt for bevegelse og er opptatt av å utfordre verden rundt seg.

På starten av 80-tallet lanserte Harvard-forskeren sin teori omkring multiintelligens. Gardner er hjerneforsker og gjennomførte sammen med flere kollegaer forskning omkring separate intelligenser i den menneskelige hjerne.

I en tid hvor økonomi og ressursbruk må vurderes i hvert valg, kan små grep gjøre en stor forskjell. På SFO handler det om å se muligheter i det vi allerede har og samtidig skape lek, fellesskap og varighet. Et konkret eksempel fra praksis er laminerte spill og kortstokker inspirert av Bjerkelund SFO.

- Leken gir mange muligheter for barn. Det forteller Eivind som er baseleder ved Veståsen SFO i Gjerdrum kommune. Vi har fokus på lekende læring og pop-up rommet er et viktig verktøy for å skape dette i hverdagen.

Endelig SFO-folket! Endelig skjer det. Dette er jo rene ketchup-effekten. Først tar regjeringen initiativ til og setter i gang en nasjonal evaluering av SFO. Deretter fremmer Kr F og Sp et forslag om å evaluere 6-årsreformen! Strålende! Så da skal spørsmålet over alle spørsmål endelig besvares; Hva møter 6-åringen?