SFO er en arena hvor elevmedvirkning skal stå sentralt og hvor demokratiske prosesser kan gjennomføres i praksis. Som læringsarena er SFO ofte sterkt undervurdert. Her har vi et potensiale med svært mange muligheter dersom vi bare legger til rette for det.

Angst er naturlig og er en nyttig følelse siden den forbereder oss på vanskelige og farlige situasjoner. I SFO opplever vi daglig barn som er engstelige for å prøve nye ting. Jo færre arenaer de mestrer jo større er sjansen for at de har færre lekerelasjoner.

Når får unger egne meninger? Hvilken kompetanse kreves av voksne lyttere? I fire uker fremover skal vi på SFOnett ta for oss temaet "Barns medvirkning". Vi starter med å se litt på historisk utvikling og noen erfaringer fra barnehagen.

Vi har laget seks punkter for vår SFO i Andebu. Et av punktene lyder slik: I SFO skal vi gi barna enkle ansvarsoppgaver.

Tanken om barns medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og respekt for hverandre. Denne lille historien kan gi oss noen tanker om hvordan barn opplever det å eie tiden sin selv. Historien er ti år gammel men kanskje enda mer aktuell i dag?

«Vi var ikke så opptatt av hva dere ungene følte rundt forskjellige ting da dere var små. Vi var mer opptatt av at dere skulle høre etter og lyde når dere fikk en beskjed» kommenterte moren min etter noen timer hjemme i ettermiddagsrushet sammen med meg og barnebarna.

Under konferansen Kvalitet i SFO 2020 besøkte vi to morgenåpninger. Haukås SFO og Alvimhaugen SFO er på sitt beste allerede når ungene kommer på morgenen. Bli med på besøk.

Mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til barns medvirkning. Hvor skal man begynne? Her er et verktøy for diskusjon i personalgruppen.

Å arbeide med barns medvirkning, handler ikke om å finne frem til bestemte metoder, men om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Det er holdningene våre som leder frem til en medvirkningspraksis.