Å arbeide med barns medvirkning i SFO/AKS handler ikke først og fremst om å bruke riktige metoder, men om hvordan vi voksne tenker om og ser på barna. Våre holdninger og vår pedagogiske forståelse danner grunnlaget for en praksis som fremmer medvirkning. Vi må skape en kultur der barn opplever at deres stemmer har verdi og betydning.

Ved Sørli SFO omtaler de tiden før kl 1530 som kvalitetstiden. De aller fleste barna er da på SFO. Det gir en ro til å bygge kvalitet. Bli med på filmbesøk hos "Sørlianerne" som de selv kaller seg på denne flotte SFO.

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

SFO er en arena hvor elevmedvirkning skal stå sentralt og hvor demokratiske prosesser kan gjennomføres i praksis. Som læringsarena er SFO ofte sterkt undervurdert. Her har vi et potensiale med svært mange muligheter dersom vi bare legger til rette for det.

Hvordan kan en trapp, en seksåring og overivrige foreldre lære oss noe om barns medvirkning?

Mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til barns medvirkning. Hvor skal man begynne? Her er et verktøy for diskusjon i personalgruppen.

Utviklingstrappen for medvirkning i SFO er en modell som hjelper oss å tilpasse barns innflytelse til deres alder, modning og behov for støtte. Trappen består av fire trinn – eller nivåer – der vi gradvis gir barna mer ansvar og medskaping i hverdagen. Samtidig endres voksenrollen fra styrende til støttende, etter hvert som barna utvikler ferdigheter i å ta initiativ, samarbeide og uttrykke egne ønsker og behov. Modellen er inspirert av Ila SFO sin utviklingstrapp.

Angst er naturlig og er en nyttig følelse siden den forbereder oss på vanskelige og farlige situasjoner. I SFO opplever vi daglig barn som er engstelige for å prøve nye ting. Jo færre arenaer de mestrer jo større er sjansen for at de har færre lekerelasjoner.

Tanken om barns medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og respekt for hverandre. Denne lille historien kan gi oss noen tanker om hvordan barn opplever det å eie tiden sin selv. Historien er ti år gammel men kanskje enda mer aktuell i dag?