Jeg har lyst å dele denne fantastiske historien om sebraen som utspilte seg en dag på nyåret på SFO. Vi voksne hadde planlagt den «kreative» timen godt. Vi skulle være i sløydsalen og alt av materialer lå tilrettelagt og klart.

Utviklingstrappen for medvirkning i SFO er en modell som hjelper oss å tilpasse barns innflytelse til deres alder, modning og behov for støtte. Trappen består av fire trinn – eller nivåer – der vi gradvis gir barna mer ansvar og medskaping i hverdagen. Samtidig endres voksenrollen fra styrende til støttende, etter hvert som barna utvikler ferdigheter i å ta initiativ, samarbeide og uttrykke egne ønsker og behov. Modellen er inspirert av Ila SFO sin utviklingstrapp.

Allerede i 2011 formulerte Andebu SFO seks enkle, men tydelige prinsipper for arbeidet deres. Ett av dem står seg særlig godt også i dag:

Tilpassing, tilrettelegging og forutsigbarhet er avgjørende for at enkeltbarn skal få gode betingelser for å leke, lære, utvikle seg og mestre i SFO. Gode visuelle dagsplaner kombinert med voksne som vet hvilke barn som trenger ekstra støtte ved overganger er to viktige verktøy i hverdagen.

«I vinterferien var det noen som hadde klippet i stykker flagget som hang oppe i anledning Kongens bursdag + et fotballnett. SFO bestemte seg for å etterforske saken, og startet da (naturligvis) «Good Investigators detektivbyrå».

Hvordan ser en vegg ut når barna får bestemme? På Korsvoll AKS i Oslo fikk 4 og 5. trinn-elevene slippe fantasien løs. Resultatet ble et fargesprakende kunstverk de selv har vært med å skape, sammen med kunstner Morten Kveen.

Barns medvirkning i SFO handler ikke bare om å spørre hva barna vil gjøre ute og inne. Det handler om å gi dem en reell stemme og vise at vi faktisk lytter. Når barna får påvirke sin egen hverdag, styrker det både fellesskap, mestring og utvikling. Medvirkning er mer enn medbestemmelse, det er hverdagsdemokrati i praksis

Gjennom kreative månedstema og praktiske oppgaver har barna fått utforske både språk, samarbeid og skaperglede på egne premisser.

Denne turen hadde en kraftig og tydelig profil overfor barna. En voksen skulle på tur med barna, uten rosiner men med hemmelig innhold. Altså; ingen visste hvor vi skulle, hva vi skulle gjøre eller hva som kunne tenkes å skje på turen. Uvitenheten omfattet også turlederen, undertegnede. Tør du å ture fram slik, blir det lett moro. Åpne for barns herlige evne til å se ting vi voksne aldri er i nærheten av.