Hei, jeg leste med glede om Kjelsås’ møte med de minste barna. Veldig bra! Jeg fikk lyst til å fortelle litt om hvordan vi på Uranienborg har mottatt førsteklassinger de siste årene.

Det året du fyller seks skjer noe nytt og spennende! Noe du kanskje både gruer og gleder deg til.

Nå legges grunnlaget for et godt SFO-liv for nye barn på vei inn porten. Innspillet kom fra en mor til et nettmøte jeg hadde i Dagbladet etter et oppslag om SFO.

August handler ikke bare om å ta imot nye 1.klassinger. Også foreldrene skal fases inn i SFO-livet!

Det er sesong for innskoling av de aller minste. I denne fasen er SFO/AKS en viktig arena for å skape den plattformen hvert enkelt barn trenger på skolen for å kunne blomstre og utvikle seg. Her er del 3 i serien om mottaket av 1. klassinger.

Garderoben i SFO kan oppleves som en storby for mange av de nye seksåringene, sammenlignet med hva de er vant med fra barnehagen.

Har du lagt merke til at 1.klassingene blir mindre hvert eneste år? Jeg tenker av og til; hvor skal dette ende? Blir det teskje-kjerringer og -gubber av alle sammen? Selvsagt er dette et optisk bedrag.

Vi har alle, både ansatte på skole og SFO, foreldre og barna selv et sterkt ønske om at skolestarten og starten på SFO-året skal bli best mulig. Selvsagt gjelder dette alle barna, men kanskje spesielt de nye som skal begynne i 1. klasse.

Vi vet alle at det er avgjørende å være der når det skjer. Kommer vi for sent inn i situasjoner der f eks barn har en konflikt gående, blir det vanskelig å finne gode løsninger.