SFO er en arena hvor elevmedvirkning skal stå sentralt og hvor demokratiske prosesser kan gjennomføres i praksis. Som læringsarena er SFO ofte sterkt undervurdert. Her har vi et potensiale med svært mange muligheter dersom vi bare legger til rette for det.

På Berg SFO i Trondheim får 4. trinn-elevene muligheten til å fordype seg i musikk og teater på barnas premisser. Gjennom Band og Mona-artig får barna være medskapere fra idé til forestilling. De velger selv låter, karakterer, replikker og rekvisitter og møter voksne som støtter, forenkler og heier. Dette er barns medvirkning i praksis, med eierskap, kreativitet og fellesskap i sentrum.

Mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til barns medvirkning. Hvor skal man begynne? Her er et verktøy for diskusjon i personalgruppen.

Når var sist dere tok en grundig titt på hvordan lokalene i SFO inviterer til lek og fellesskap? Kanskje er det på tide med en miljøspaning!

Både på Førde og Workinnmarka går nesten alle de eldste barna på SFO. Det er ikke tilfeldig. Hva er det de jobber med for å beholde 4.-klassingene det siste året? Finnes det et slags stikkord for Førde SFO som beskriver det de gjør? Ja, «vennskapsarenaen SFO».

Tanken om barns medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og respekt for hverandre. Denne lille historien kan gi oss noen tanker om hvordan barn opplever det å eie tiden sin selv. Historien er ti år gammel men kanskje enda mer aktuell i dag?

Barns medvirkning i SFO handler ikke bare om å spørre hva barna vil gjøre ute og inne. Det handler om å gi dem en reell stemme og vise at vi faktisk lytter. Når barna får påvirke sin egen hverdag, styrker det både fellesskap, mestring og utvikling. Medvirkning er mer enn medbestemmelse, det er hverdagsdemokrati i praksis

Utviklingstrappen for medvirkning i SFO er en modell som hjelper oss å tilpasse barns innflytelse til deres alder, modning og behov for støtte. Trappen består av fire trinn – eller nivåer – der vi gradvis gir barna mer ansvar og medskaping i hverdagen. Samtidig endres voksenrollen fra styrende til støttende, etter hvert som barna utvikler ferdigheter i å ta initiativ, samarbeide og uttrykke egne ønsker og behov. Modellen er inspirert av Ila SFO sin utviklingstrapp.

Å arbeide med barns medvirkning, handler ikke om å finne frem til bestemte metoder, men om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Det er holdningene våre som leder frem til en medvirkningspraksis.