Som medlem i Nettverket for SFO får du nå tilbud på en helt spesiell og flott bok om fantasi, morsomme tanker og underfundigheter og en god porsjon sprøhet.

En stadig tilbakevendende problemstilling er knyttet til organisering av lederjobben i SFO. Her praktiseres mange varianter, naturlig nok. SFO-Norge er et veldig variert landskap.

La det være helt klart; i SFO’er med over 60 innmeldte barn skal det som hovedregel ansettes daglig leder i full stilling. Lederoppgavene inkluderer ikke å inngå som en del av grunnbemanningen i basene.

Vanskelige personer er de som etterlater deg frustrert eller tapper deg for energi. Det kan være i korte perioder eller på full tid, men med samme resultat, det tærer på dine ressurser. Men hvor vanskelig er du selv – test deg selv her?

Anser du deg selv for å være selvsikker? Og hva betyr det for deg å være selvsikker? Betyr det å stå på kravene og rettighetene hele tiden, hver gang? Eller betyr det å la noen andre eller en annen sak, et annet resultat, få fortrinn foran dine førstevalg innimellom?

Jeg vil herved påstå at standardsvaret på mye fra dagens oppvekstsektor er: Vi har ikke tid!! Det skrives mange artikler og bøker om å ta kontroll på tiden. Det finnes råd men det hjelper dessverre lite de som ikke har tid til å lese, diskutere og reflekter. Derfor kommer det her en kort artikkel, med noen refleksjonspunkter og et mulig gjenkjennbart eksempel til diskusjon.

Vi har i mange år satt fokus på personalet sin motivasjon, trivsel og trygghet. Vi er foret med artikler og bøker som sier at vi må skape trivsel for å få gode resultat og godt arbeidsmiljø. Er det noe oppvekstsektoren er gode på så er det å skape et trygt miljø for store og små, men hvorfor sliter likevel flere SFO’er? Hvorfor har vi ikke mer tid til ledelse når arbeidsmiljøet er så bra? Igjen tror jeg det er likhetstanken som ”forfølger” oss, vi har lett for å tenke trygghet og trivsel som noe felles og disse selvfølgelige begrepene er ofte ikke definert i den enkelte gruppa/team. Mye kan skrives men jeg tror på å stoppe opp litt og SE hva vi egentlig holder på med, er alt det vi gjør nødvendig og hva skal eventuelt kutte ut eller gjøre mer av.

Som leder er det viktig og riktig å behandle alle likt. Noe annet ville jo vært urettferdig. Eller? Alle har de samme rettighetene og de samme behovene.

Jeg har vært SFO-leder i ett år nå. Tankene var mange – svært mange – den dagen jeg ble tilbudt jobben. Alle mine erfaringer både som mor, assistent, lærer og kollega ramlet frem i pannelappen samtidig. Hvordan vil jeg ha min SFO?