Kommunikasjon er uten tvil lederens viktigste redskap. Det er gjennom kommunikasjon at det skapes mening og retning i organisasjonen.

Når utfordringene hoper seg opp og utsikten fra skrivebordet forsvinner på grunn av høye papirbunker, kan man ofte ønske å være en helt. Det gir bedre mening enn du tror. Din hverdag er nemlig ikke så ulik heltenes. Her er fem råd fra heltene til lederne.

Se opptaket fra fredagens digitale ledersamling hvor tema var Mobbing i SFO/AKS. 25 minutter sammen med Ingrid Lund. Innspill fra Berthe på Stabbursmoen SFO og Christine på Skøyen AKS og som alltid ble det tid til litt LØFT.

Det finnes ulike hjelpemidler som kan være en god hjelp til å holde oversikt over dine oppgaver

Hvordan er det å komme som ny SFO-leder på en liten SFO og med store ambisjoner for den kvaliteten barn og unge skal få møte. Anita fikk en flying start ved å søke etter gode erfaringer på sfonett.no og legge til rette for tid til å forberede gode dager. Her deler hun sine erfaringer med oss.

Denne høsten har sju AKS-ledere fra Nordre Aker i Oslo vært på studietur i Reykjavik. Som islandsk fritidspedagog visste jeg ganske mye om hva som ventet oss – og det er helt klart at dette var en faglig reise som satte spor hos oss alle.

Å gå inn i en ny yrkesrolle kan være både spennende og samtidig litt skremmende.

Den som strekker seg etter for å etterleve autentisitetskravet, søker å være seg selv, og bli et selvstendig individ, en person. Han /hun er ikke bare deltaker i virksomheten eller går inn i en rolle. De har en holdning til at mennesker (både barn og voksne) er likeverdige og dette får konsekvenser for den daglige samhandling. Dette kan vise seg i at en tar ansvar for det sosiale samspillet og er tydelig til stede i hverandres barnehageliv. (Lysne 2004)

Vi har i mange år satt fokus på personalet sin motivasjon, trivsel og trygghet. Vi er foret med artikler og bøker som sier at vi må skape trivsel for å få gode resultat og godt arbeidsmiljø. Er det noe oppvekstsektoren er gode på så er det å skape et trygt miljø for store og små, men hvorfor sliter likevel flere SFO’er? Hvorfor har vi ikke mer tid til ledelse når arbeidsmiljøet er så bra? Igjen tror jeg det er likhetstanken som ”forfølger” oss, vi har lett for å tenke trygghet og trivsel som noe felles og disse selvfølgelige begrepene er ofte ikke definert i den enkelte gruppa/team. Mye kan skrives men jeg tror på å stoppe opp litt og SE hva vi egentlig holder på med, er alt det vi gjør nødvendig og hva skal eventuelt kutte ut eller gjøre mer av.