Ledelse i oppvekstsektoren er et stort tema og det kan være vanskelig for mange å få oversikt over hva som ligger i å være leder. Likevel kan vi alle mye om ledelse, vi har alle blitt ledet gjennom hele livet og vet virkelig hva dette vil si av erfaring.

Når utfordringene hoper seg opp og utsikten fra skrivebordet forsvinner på grunn av høye papirbunker, kan man ofte ønske å være en helt. Det gir bedre mening enn du tror. Din hverdag er nemlig ikke så ulik heltenes. Her er fem råd fra heltene til lederne.

I Trondheim kommune stilles det krav til pedagogisk utdannelse for SFO-lederne. Disse dyktige SFO-ledere har på eget initiativ dannet faglig nettverk.

Som leder er det viktig og riktig å behandle alle likt. Noe annet ville jo vært urettferdig. Eller? Alle har de samme rettighetene og de samme behovene.

I følge forskning er hver femte av oss spesielt sensitiv. Sensitive mennesker er mer fintfølende og derfor mer disponert for å få stress, angst eller depresjon.

En stadig tilbakevendende problemstilling er knyttet til organisering av lederjobben i SFO. Her praktiseres mange varianter, naturlig nok. SFO-Norge er et veldig variert landskap.

Jeg har vært SFO-leder i ett år nå. Tankene var mange – svært mange – den dagen jeg ble tilbudt jobben. Alle mine erfaringer både som mor, assistent, lærer og kollega ramlet frem i pannelappen samtidig. Hvordan vil jeg ha min SFO?

Når medarbeiderne kommer til deg med kritikk, vil det enkleste være å gå i forsvar,men det er kanskje det dummeste du gjør.

Jeg vil herved påstå at standardsvaret på mye fra dagens oppvekstsektor er: Vi har ikke tid!! Det skrives mange artikler og bøker om å ta kontroll på tiden. Det finnes råd men det hjelper dessverre lite de som ikke har tid til å lese, diskutere og reflekter. Derfor kommer det her en kort artikkel, med noen refleksjonspunkter og et mulig gjenkjennbart eksempel til diskusjon.