Å gå inn i en ny yrkesrolle kan være både spennende og samtidig litt skremmende.

Vi har i mange år satt fokus på personalet sin motivasjon, trivsel og trygghet. Vi er foret med artikler og bøker som sier at vi må skape trivsel for å få gode resultat og godt arbeidsmiljø. Er det noe oppvekstsektoren er gode på så er det å skape et trygt miljø for store og små, men hvorfor sliter likevel flere SFO’er? Hvorfor har vi ikke mer tid til ledelse når arbeidsmiljøet er så bra? Igjen tror jeg det er likhetstanken som ”forfølger” oss, vi har lett for å tenke trygghet og trivsel som noe felles og disse selvfølgelige begrepene er ofte ikke definert i den enkelte gruppa/team. Mye kan skrives men jeg tror på å stoppe opp litt og SE hva vi egentlig holder på med, er alt det vi gjør nødvendig og hva skal eventuelt kutte ut eller gjøre mer av.

Jeg har vært SFO-leder i ett år nå. Tankene var mange – svært mange – den dagen jeg ble tilbudt jobben. Alle mine erfaringer både som mor, assistent, lærer og kollega ramlet frem i pannelappen samtidig. Hvordan vil jeg ha min SFO?

Jeg vil herved påstå at standardsvaret på mye fra dagens oppvekstsektor er: Vi har ikke tid!! Det skrives mange artikler og bøker om å ta kontroll på tiden. Det finnes råd men det hjelper dessverre lite de som ikke har tid til å lese, diskutere og reflekter. Derfor kommer det her en kort artikkel, med noen refleksjonspunkter og et mulig gjenkjennbart eksempel til diskusjon.

Når utfordringene hoper seg opp og utsikten fra skrivebordet forsvinner på grunn av høye papirbunker, kan man ofte ønske å være en helt. Det gir bedre mening enn du tror. Din hverdag er nemlig ikke så ulik heltenes. Her er fem råd fra heltene til lederne.

Vi har tatt en ringerunde for å høre hvordan SFO’er landet rundt gjør det i forbindelse med mottak av nye barn ved skolestart. Vi har vært opptatt av forberedelsesfasen, gode rutiner og selve mottaket av nye foreldre og barn.

Det er mulig å lære seg helt konkrete teknikker for å bekjempe de tendensene vi har til å la hjernen foreta feilaktige valg og påvirke oss negativt

I følge forskning er hver femte av oss spesielt sensitiv. Sensitive mennesker er mer fintfølende og derfor mer disponert for å få stress, angst eller depresjon.

Anser du deg selv for å være selvsikker? Og hva betyr det for deg å være selvsikker? Betyr det å stå på kravene og rettighetene hele tiden, hver gang? Eller betyr det å la noen andre eller en annen sak, et annet resultat, få fortrinn foran dine førstevalg innimellom?