Det finnes ingen direkte hjemmel i loven for å hevde at det skal drives opplæring i SFO. Men likevel er det klart; det skal og må drives opplæring av barn i SFO-tiden.

Leken skal fylle det vi i vår tid forbinder med barns fritid. Bakgrunnen for dette er trolig en idé om at vi kan få et mer effektivt utbytte av å la barn leke i fred, fordi barnet har iboende kvaliteter som utvikler seg gjennom ”fri” lek.

Man kan gå lei av Villkatten, perler på et brett, tegning og fingerhekling. Faktisk. Og det gjelder ikke bare barn. Dermed kommer en viktig side av jobben vår til overflaten. Variasjons-konsulentens oppdrag.

Du ser en krysseliste og tenker – «stemmer den, har jeg kontroll på alle som skal være her?» En helt hverdagslig situasjon. Men bak krysselisten skjuler det seg et stort mysterium. Dette mysteriet åpner for at SFO må ta et oppdrag, et kjempeoppdrag faktisk.

… ligger som en klam hånd over hverdagen i mange SFO’er med en eller to ansatte.

Merkelig det der. Barn blir mindre urolige og mer konsentrert når det trengs. Helsa blir bedre. Humøret blir bedre. Og voksne får det bedre på jobben. Derfor går vi for storbasen.

Barn som ikke leker er voksnes ansvar. Hvorfor har en del barn vansker med å komme med i leken? Hvorfor tar noen barn aldri initiativ til lek med andre? Den svenske organisasjonen Lekfrämjandet har i tre år jobbet med et prosjekt kalt BASIL – Barn som inte leker.

En gruppe SFO-ledere i Lerkendal distrikt i Trondheim så forslag til statsbudsjett og stilte følgende spørsmål: Hvor blir det av barnas fritid og fokus på barnets frie lek?

I Røyken kommune har samtlige SFO-ansatte jobbet med voksenrollen siste skoleåret. Erfaringer ble høstet og preger nå SFO-praksis i alle basene.