I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

Slik dagens skole utvikler seg, er det viktigere enn noen gang å være seg bevisst undervisningsmetoder som legger til rette for lekende læring.

De ansatte ved Elvetun SFO ville skape litt magi når ungene ankom årets julelunsj. Det klarte de ved enkle grep.

Dere har vært med på noen måneder med innkjøring på din SFO igjen. For 60 000 seksåringer. Og dette gjentar seg årlig. Bli med på noen tanker rundt din jobb i SFO og hva din innsats betyr for de yngste skolebarna.

Du ser en krysseliste og tenker – «stemmer den, har jeg kontroll på alle som skal være her?» En helt hverdagslig situasjon. Men bak krysselisten skjuler det seg et stort mysterium. Dette mysteriet åpner for at SFO må ta et oppdrag, et kjempeoppdrag faktisk.

Jeg har jobbet i og med SFO i snart 30 år. Det har satt sine spor – jeg er strålende fornøyd med livet nær krysselisten og perlebrettene. Men noen ganger leser og hører jeg saker som får meg til å hoppe i været og noen ganger brøle i frustrasjon.

For barna er det selve leken som er det viktigste, ifølge FNs konvensjon om barns rettigheter.

Av og til tenker jeg; det er ingen spøk å arbeide med barn! Og det er jo sant.

Med et ønske om å utjevne forskjeller og styrke arbeidet med inkludering, arrangerte Eiganes skole SFO i Stavanger for andre gang SFO-festival i august. Festivalen fikk besøk av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, som fikk se hvordan skolen jobber med å implementere rammeplanen og styrke kvaliteten på tilbudet.