Det er avgjørende for barn hvordan du velger å forholde deg til leken. De første ti årene av barnets liv skjer det meste av erfaringsinnsamlingen gjennom leken.

På uteplassen i skogen er det alltid noen av barna som er ivrige i de magiske klatretrærne…og de klatrer høyt og er stolte. Vi har vel alle stått og kjent på de samme følelsene vi som jobber med barn. Jeg som voksen med høydeskrekk i bagasjen står der og ser på med en klump i magen og tenker at dette er farlig.

Det ser ut som vi blir kvitt leksetilbudet! Det rykker i de fleste kommuner oppover til høyere trinn der behovet er større. Dermed blir det litt mer tid til leken. Helt fantastisk.

I hverdagen møter vi på alle typer barn. Som fritidsarena må vi ivareta alle.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

Noen ganger er det lurt å forsøke å se barns perspektiv. Hva opplever barna i løpet av SFO/AKS- (og skole-) dagen? Hvordan er livet deres på dagtid organisert? Kan det gjøres bedre?

Etter å ha vore på besøk i ein barnehage nokre gonger, der ein av barne- og ungdomsarbeidarane hadde laga fleire songar og musikkfilmar, fekk eg ein idé om å gjere det same.

Det å være integrert i et barnefelleskap gjør at man lærer hvordan man regulerer adferden sin. Lysglimtjeger 007 med rett til vennskap og lek tar jobben.

Boltrelek er en form for lek som ofte er mest til stede i barns liv når de er mellom 5 og 9 år gamle, i varierende grad. Denne typen lek får økt plass det siste året i barnehagen sammenlignet med andre år. Hvordan møtes denne leken når barna begynner på skolen og SFO? Er det forskjeller i hvordan lærere og fritidspedagoger ser på boltrelek sammenlignet med barnehagelærere?