Av og til tenker jeg; det er ingen spøk å arbeide med barn! Og det er jo sant.

Ved Foldnes SFO i Fjell kommune tar SFO-leder Ann Elin Street og de andre ansatte farvel med nok et kull 4.klassinger. Ann Elin sendte oss disse ordene som viser stolthet, takknemelighet og litt vemod. Kjenner du deg igjen?

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

Du ser en krysseliste og tenker – «stemmer den, har jeg kontroll på alle som skal være her?» En helt hverdagslig situasjon. Men bak krysselisten skjuler det seg et stort mysterium. Dette mysteriet åpner for at SFO må ta et oppdrag, et kjempeoppdrag faktisk.

Fyll en gymsal med papp, tape, sakser og tusjer. Trekk deg litt tilbake. La dem holde på noen timer. Hva skjer?

– Vi vet mye om hvor viktig lek er for barn. Likevel virker det som vi ikke tør å satse skikkelig på leken, verken i SFO, barnehage eller i samfunnet som helhet, sier Eva Norén Björn. Selv har den svenske psykologen og forskeren kjempet for lekens vilkår gjennom et helt yrkesliv.

Hos Risør SFO har «Rekorduke» blitt en høyt elsket tradisjon som barna ser frem til hvert år!

Med et ønske om å utjevne forskjeller og styrke arbeidet med inkludering, arrangerte Eiganes skole SFO i Stavanger for andre gang SFO-festival i august. Festivalen fikk besøk av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, som fikk se hvordan skolen jobber med å implementere rammeplanen og styrke kvaliteten på tilbudet.

Han var kommet litt skeivt ut på skolen. Ja, egentlig var det litt krise. Hva kunne gjøres?