Hvordan ville lekemiljøet på SFO sett ut om vi hadde spurt barna? Vi vet at det fysiske miljøet er en fritidspedagogisk ressurs.Det er ingen tvil - rom skaper kvalitet!»

På uteplassen i skogen er det alltid noen av barna som er ivrige i de magiske klatretrærne…og de klatrer høyt og er stolte. Vi har vel alle stått og kjent på de samme følelsene vi som jobber med barn. Jeg som voksen med høydeskrekk i bagasjen står der og ser på med en klump i magen og tenker at dette er farlig.

Nettverket! for SFO vet at det finnes mange gode prosjekter å støtte rundt om i landet. Den ene-prosjektet til Unicef treffer oss rett i hjertet og fungerer som en perfekt påminnelse for lysglimtjegere i SFO/AKS.

Lek er barns primære arena for å uttrykke seg. Derfor er det helt avgjørende at barn får tid og rom til å leke. I SFO/AKS er tiden knapp. Desto viktigere blir det å være på jakt etter tid og mulighet for barns egen lek.

Det ser ut som vi blir kvitt leksetilbudet! Det rykker i de fleste kommuner oppover til høyere trinn der behovet er større. Dermed blir det litt mer tid til leken. Helt fantastisk.

Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

Lek i papperiet er mer enn en aktivitet eller en underholdende ting å holde på med. Det er alvor. For fremtiden.

Vi ønsker å fortelle ”verden der ute” hvorfor vi mener barn bør få beholde sine avmålte timer og sitt liv i en fritidspedagogisk ånd – uanhengig av om det er i SFO eller en fremtidig heldagsskole.

I forbindelse med artikkelen Vi skyfler barn har flere kommentert problemstillingen med aktivisering av barn i SFO/AKS. Dette er jo et utrolig viktig tema, og vi velger å løfte fram et av innspillene.