Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

SFO/AKS bør få stadig mer oppmerksomhet. Sakte men sikkert blir det klart for beslutningstakere innenfor skole og oppvekst lokalt og i de fleste departementene og stortingspolitikere sentralt – at SFO er en nøkkel når læringsmiljøet skal utvikles.

Tilgang til egne lokaler er viktig for kvaliteten på SFO, ifølge en ny studie gjort i Sverige av Karin Lager. Når SFO etter skolen deler klasserom med skolen, kommer arbeidet med SFO på andreplass, viser studien.

SFO-leder Hege Storjordet og hennes team ved Sande skole i Sandefjord jobber med «vennskapskafé» - der barna kan møtes for å spise god mat og treffe nye og gamle venner.

Den nye SFO-hverdagen vil forsterke behovet for barneveiledere. Som leder blir hovedoppgaven å få inntil 15 barn til å oppleve, leke og trives sammen.

Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.

«Vi har i grunn mye fin lek på vår SFO. Vi har også blitt flinkere til å verne om fin lek når vi ser den. Da får de som holder på kanskje lov til å drøye med rydding eller å gå ut/inn. Og dermed fortsetter leken, til de finner på noe annet.»

Ved Kattem skole i Trondheim har vi utviklet en metode for å jobbe systematisk med barns språkutvikling i SFO. Metoden er utviklet av skolens ledelse i tett samarbeid med Gunn Helen Ofstad ved Lesesenteret i Stavanger. Gunn er godt kjent for oss som jobber i SFO, blant annet gjennom boka Språkhverdagen i SFO.

– Barn må få tid til å være barn, slår HiO-lektor Knut Løndal fast. Han frykter at større kontroll av barna i SFO/Aktivitetsskolen vil gå ut over viktig leketid.