Dette høres kanskje ut som et nytt bidrag til klimadebatten, og muligens er det nettopp det?! Men et annet type klima enn det du først tenker på, nemlig klimaet mellom oss mennesker. Hvordan ting endrer seg i relasjoner, hvordan vi møter andre og ikke minst hvordan vi egentlig møter oss selv.

Etter tragiske hendelser eller når vi står på terskelen til et nytt år har vi lett for å dele og spre budskap som; "ta vare på hverandre" eller "være der for andre". Og det er flott, det gir håp og tankene bak er alltid gode. Men hva skjer når vi vender tilbake til hverdagslivet og daglige rutiner, og når vi blir hentet inn av tidsklemma? Mange er gode til å se og ta vare på de menneskene som er nærmest, det faller oss naturlig, vi prøver så godt vi kan å ta vare på de vi er glad i. Men kan vi gjøre noe mer?

Mye av hverdagslivets mellommenneskelige relasjoner har blitt borte eller redusert betraktelig det siste tiåret. Og mye av dette skyldes teknologiens utvikling, nå når alle sitter med sine egen lille verden rett i hånda. En verden man kan utforske spennende ting i, gjemme seg vekk eller være sosial med mennesker som ikke er på samme plass. En verden som kan gi så mye, men som også gjør oss fattigere. Fattigere på møter med menneskene i øyeblikket, fattigere på emosjonell intelligens, fattigere i møte med oss selv. Øyeblikk vi opplever har blitt viktigere å dele med de som ikke er der, enn faktisk å være virkelig tilstede med de du opplever øyeblikket med. Vi går glipp av mye informasjon om menneskene vi møter i hverdagen fordi vi kikker ned på en skjerm istedenfor å kikke opp. Vi går glipp av å tenke tanker som kunne gitt oss muligheten til å bli bedre kjent med oss selv, fordi vi ved hver ledig stund dykker ned i en skjerm. Og noen vil tenke at dette ikke gjelder meg, men jeg tror det faktisk gjelder de feste av oss.

Å tørre være her - NÅ.

Arnhild Blystad
Styrer Ådalsbruk bhg og Høyskolen Innlandet.

 

Jeg var på en restaurant hvor servitøren som kom med maten sa til meg; "takk for at du kikket opp på meg og smilte". Jeg ble overasket over kommentaren jeg fikk, og begynte å legge merke til hva som skjedde rundt de andre bordene. Servitørene kom ut med maten til gjestene, gjestene kikket enten ned på en telefon eller ned på tallerkenene de fikk servert. Jeg så ikke en gjest som så opp på servitøren eller takket for det de fikk servert. Det samme ser man om man går i kassen på butikken, de fleste kundene ser ned på kortautomat, lommeboken eller telefonen sin.  Svært få ser faktisk opp på mennesket som sitter bak kassen. Sitter du på venterommet til legen, og tilfeldigvis ser opp og smiler til de andre på samme rommet, så får du kanskje litt rare blikk tilbake. Og noen tenker kanskje i sitt stille sinn at det er godt du kommer inn til legen. Men er det ikke ganske rart at vi snakker om å få et varmere og mere tolerant samfunn, også har vi mistet alt som heter manerer og folkeskikk på veien.

Vi er på god vei til å bli et kaldt folk, som ikke enser omgivelsene våre fordi det har blitt så viktig å være oppdatert og på nett hele tiden. Også har vi kanskje aldri vært så lite på nett som vi er akkurat nå. Vi ser skrekkeksempler på foreldre som ikke har trygg tilknytning til sine barn, fordi de heller ser på en skjerm enn å ha øyekontakt og tidlig samspill med barnet sitt. Eller trafikkulykker forårsaket av at sjåføren satt og sendte meldinger på telefonen. Men også små ting som at vi ikke takker eller ser på mennesker som utfører en servicetjeneste for oss, ja vi betaler jo, men koster det så mye med ett takk eller et smil?

Jeg vil derfor utfordre oss, på veien til å skape et varmere samfunn til å se på de du møter, si hei, takke, gi et smil -også til fremmede, møte andre med en positiv innstilling, le sammen, være rause, tørre å spørre hvordan folk har det og tåle svaret vi får. Det som tidligere generasjoner ville kalt god folkeskikk, vil også kunne gi oss et varmere klima oss mennesker imellom. 

Å tørre å være her – NÅ.

Les også

Nytt kompetansetilbud for ledere i SFO

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet tilbyr ValuEd et samlingsbasert kompetansetilbud for ledere i SFO. Les mer om dette og hvordan du kan søke

Les mer >>

Miljøterapeut i SFO

Utviklingsarbeide i SFO kan også være å tenke sammensetning av personalgruppen. På Gullhaug SFO i Bærum har de ansatt en miljøterapeut.

Les mer >>

Håndbok i SFO-arbeid

Planlegger’n for SFO er genial, se egen omtale. Den ligger alltid med inneværende uke åpen, og alle kan notere viktige (og litt uviktige) SFO-ting i den. Men vi har også en annen nyttig bok fra samme forlag; Håndbok i SFO-arbeid.

Les mer >>

Kunnskapsfrukten & fremtidens SFO

Se for deg et bugnende epletre med saftige, rødgrønne epler. På hver gren henger det et helt utrolig antall frukt i høstprakt, og du tenker kanskje; - Hvordan er det mulig? Det ligger en helt enorm energi i å skape så mye praktfullt fruktkjøtt.

Les mer >>

Dagens dilemma – Når en kollega håndterer situasjoner annerledes enn deg

Hverdagen i SFO byr på mange situasjoner som ikke har enkle svar. Som ansatte skal vi ivareta barnas behov, møte foreldrenes forventninger og samtidig handle i tråd med SFOs verdier og pedagogiske retning. Noen ganger blir vi også utfordret i samarbeidet med kolleger, særlig når vi vurderer situasjoner ulikt.

Les mer >>

Nytt utdanningstilbud: Barneveileder i skolefritidsordningen

Fra høsten tilbyr Høgskolen i Hedmark en ny utdanning for deg som jobber eller vil jobbe i SFO. Dette er strålende!

Les mer >>

Piloter styrker kvaliteten i fritidshjemmet

Norrköping kommune bruker fritidslærere som piloter i sitt utviklingsarbeid i fritidshjemmene. Piloten jobber i praksisfeltet og bidrar som profesjonsmentor på egen skole. Slik knyttes teori og praksis sammen, og piloten er brobyggeren.

Les mer >>

Suksessfaktor i personalgruppa: Lagfølelse

For at vi skal lykkes som personalgruppe må vi jobbe som et lag, eller et team om du vil. Men et lag kan bestå av personer som jobber i flere ulike retninger med sine egne behov i fokus framfor gruppas.

Les mer >>

SFO-ledelse – hva er det?

SFO- og AKS-ledere kommer i alle varianter og utgaver. Rett og slett fordi jobben spenner fra å lede tre til og lede 50 ansatte og å være hovedansvarlig for tilbudet til 15 barn eller 450 barn. Men mye er faktisk felles…

Les mer >>