Dette høres kanskje ut som et nytt bidrag til klimadebatten, og muligens er det nettopp det?! Men et annet type klima enn det du først tenker på, nemlig klimaet mellom oss mennesker. Hvordan ting endrer seg i relasjoner, hvordan vi møter andre og ikke minst hvordan vi egentlig møter oss selv.

Etter tragiske hendelser eller når vi står på terskelen til et nytt år har vi lett for å dele og spre budskap som; "ta vare på hverandre" eller "være der for andre". Og det er flott, det gir håp og tankene bak er alltid gode. Men hva skjer når vi vender tilbake til hverdagslivet og daglige rutiner, og når vi blir hentet inn av tidsklemma? Mange er gode til å se og ta vare på de menneskene som er nærmest, det faller oss naturlig, vi prøver så godt vi kan å ta vare på de vi er glad i. Men kan vi gjøre noe mer?

Mye av hverdagslivets mellommenneskelige relasjoner har blitt borte eller redusert betraktelig det siste tiåret. Og mye av dette skyldes teknologiens utvikling, nå når alle sitter med sine egen lille verden rett i hånda. En verden man kan utforske spennende ting i, gjemme seg vekk eller være sosial med mennesker som ikke er på samme plass. En verden som kan gi så mye, men som også gjør oss fattigere. Fattigere på møter med menneskene i øyeblikket, fattigere på emosjonell intelligens, fattigere i møte med oss selv. Øyeblikk vi opplever har blitt viktigere å dele med de som ikke er der, enn faktisk å være virkelig tilstede med de du opplever øyeblikket med. Vi går glipp av mye informasjon om menneskene vi møter i hverdagen fordi vi kikker ned på en skjerm istedenfor å kikke opp. Vi går glipp av å tenke tanker som kunne gitt oss muligheten til å bli bedre kjent med oss selv, fordi vi ved hver ledig stund dykker ned i en skjerm. Og noen vil tenke at dette ikke gjelder meg, men jeg tror det faktisk gjelder de feste av oss.

Å tørre være her - NÅ.

Arnhild Blystad
Styrer Ådalsbruk bhg og Høyskolen Innlandet.

 

Jeg var på en restaurant hvor servitøren som kom med maten sa til meg; "takk for at du kikket opp på meg og smilte". Jeg ble overasket over kommentaren jeg fikk, og begynte å legge merke til hva som skjedde rundt de andre bordene. Servitørene kom ut med maten til gjestene, gjestene kikket enten ned på en telefon eller ned på tallerkenene de fikk servert. Jeg så ikke en gjest som så opp på servitøren eller takket for det de fikk servert. Det samme ser man om man går i kassen på butikken, de fleste kundene ser ned på kortautomat, lommeboken eller telefonen sin.  Svært få ser faktisk opp på mennesket som sitter bak kassen. Sitter du på venterommet til legen, og tilfeldigvis ser opp og smiler til de andre på samme rommet, så får du kanskje litt rare blikk tilbake. Og noen tenker kanskje i sitt stille sinn at det er godt du kommer inn til legen. Men er det ikke ganske rart at vi snakker om å få et varmere og mere tolerant samfunn, også har vi mistet alt som heter manerer og folkeskikk på veien.

Vi er på god vei til å bli et kaldt folk, som ikke enser omgivelsene våre fordi det har blitt så viktig å være oppdatert og på nett hele tiden. Også har vi kanskje aldri vært så lite på nett som vi er akkurat nå. Vi ser skrekkeksempler på foreldre som ikke har trygg tilknytning til sine barn, fordi de heller ser på en skjerm enn å ha øyekontakt og tidlig samspill med barnet sitt. Eller trafikkulykker forårsaket av at sjåføren satt og sendte meldinger på telefonen. Men også små ting som at vi ikke takker eller ser på mennesker som utfører en servicetjeneste for oss, ja vi betaler jo, men koster det så mye med ett takk eller et smil?

Jeg vil derfor utfordre oss, på veien til å skape et varmere samfunn til å se på de du møter, si hei, takke, gi et smil -også til fremmede, møte andre med en positiv innstilling, le sammen, være rause, tørre å spørre hvordan folk har det og tåle svaret vi får. Det som tidligere generasjoner ville kalt god folkeskikk, vil også kunne gi oss et varmere klima oss mennesker imellom. 

Å tørre å være her – NÅ.

2020 et nytt varmere år?

Dette høres kanskje ut som et nytt bidrag til klimadebatten, og muligens er det nettopp det?! Men et annet type klima enn det du først tenker på, nemlig klimaet mellom oss mennesker. Hvordan ting endrer seg i relasjoner, hvordan vi møter andre og ikke minst hvordan vi egentlig møter oss selv.

Les mer >>

Om kreativitet

Barn er kreative, sier vi. De skaper, omskaper og utvikler begreper og ting rundt seg hver eneste dag. Voksne har ikke det samme behovet. Hvorfor?

Les mer >>

Ulike roller i HMS-arbeidet

SFO-leder bør være involvert i skolens HMS-arbeid. Her finner man nyttig informasjon om ulike sider ved dette arbeidet.

Les mer >>

Suksessfaktor i personalgruppa: Ansvar til alle og utfyllende egenskaper

Undersøkelser i arbeidslivet viser at de fleste ansatte mest av alt ønsker seg mer ansvar i jobben sin.

Les mer >>

Suksessfaktor i personalgruppa: å finne vår ”greie”

Summen av de ulike ”greiene” hos dere er det som skaper en stammekultur. Man må ha noe sammen, noe som gjør at vi føler oss som en stamme.

Les mer >>

Alle med

SFO har passert 20-års alder mange steder. Erfaringene bygger seg opp, kunnskapen er foredlet gjennom innsats over lang tid. SFO er blitt et eget fagområde, fritid på skolen er en krevende men mulig kunst. Nå må alle med!

Les mer >>

Superhelter under opplæring

Ifølge Udir var det i 2019 over 45000 lærlinger i Norge, og ca. 4250 av disse er lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det er et stort behov i samfunnet vårt for dyktige yrkesutøvere som kan bidra til barn og unges allsidige utvikling. Som kan legge til rette for en trygg oppvekst med omsorg, lek og læring gjennom aktiviteter som fremmer trivsel, glede og mestring.

Les mer >>

Mat og bevegelsesglede i SFO - Videreutdanning fra Høyskolen på Vestlandet

Til våren tilbys videreutdanningen Mat og bevegelsesglede i SFO. Oppstart av utdanningen er torsdag 18.01.24. Søknadsfrist til studiet er 01.12.23. Les mer om studiet her og hvordan du kan søke her.

Les mer >>

Bygging av et positivt arbeidsmiljø: Ledelsens rolle og ansvar

En leder har ansvaret for å skape et godt arbeidsmiljø, da ledelse innebærer samspill og håndtering av mellommenneskelige relasjoner. Det er viktig at arbeidsmiljøet oppleves som trygt og godt for alle ansatte. Ofte tenker man at trivsel og tiltak for å øke trivselen er det som definerer et godt arbeidsmiljø. Men arbeidsmiljøet omfatter også planlegging, organisering og gjennomføring av arbeidet, da dette igjen påvirker de ansattes helse og produktivitet.

Les mer >>