Dette høres kanskje ut som et nytt bidrag til klimadebatten, og muligens er det nettopp det?! Men et annet type klima enn det du først tenker på, nemlig klimaet mellom oss mennesker. Hvordan ting endrer seg i relasjoner, hvordan vi møter andre og ikke minst hvordan vi egentlig møter oss selv.

Etter tragiske hendelser eller når vi står på terskelen til et nytt år har vi lett for å dele og spre budskap som; "ta vare på hverandre" eller "være der for andre". Og det er flott, det gir håp og tankene bak er alltid gode. Men hva skjer når vi vender tilbake til hverdagslivet og daglige rutiner, og når vi blir hentet inn av tidsklemma? Mange er gode til å se og ta vare på de menneskene som er nærmest, det faller oss naturlig, vi prøver så godt vi kan å ta vare på de vi er glad i. Men kan vi gjøre noe mer?

Mye av hverdagslivets mellommenneskelige relasjoner har blitt borte eller redusert betraktelig det siste tiåret. Og mye av dette skyldes teknologiens utvikling, nå når alle sitter med sine egen lille verden rett i hånda. En verden man kan utforske spennende ting i, gjemme seg vekk eller være sosial med mennesker som ikke er på samme plass. En verden som kan gi så mye, men som også gjør oss fattigere. Fattigere på møter med menneskene i øyeblikket, fattigere på emosjonell intelligens, fattigere i møte med oss selv. Øyeblikk vi opplever har blitt viktigere å dele med de som ikke er der, enn faktisk å være virkelig tilstede med de du opplever øyeblikket med. Vi går glipp av mye informasjon om menneskene vi møter i hverdagen fordi vi kikker ned på en skjerm istedenfor å kikke opp. Vi går glipp av å tenke tanker som kunne gitt oss muligheten til å bli bedre kjent med oss selv, fordi vi ved hver ledig stund dykker ned i en skjerm. Og noen vil tenke at dette ikke gjelder meg, men jeg tror det faktisk gjelder de feste av oss.

Å tørre være her - NÅ.

Arnhild Blystad
Styrer Ådalsbruk bhg og Høyskolen Innlandet.

 

Jeg var på en restaurant hvor servitøren som kom med maten sa til meg; "takk for at du kikket opp på meg og smilte". Jeg ble overasket over kommentaren jeg fikk, og begynte å legge merke til hva som skjedde rundt de andre bordene. Servitørene kom ut med maten til gjestene, gjestene kikket enten ned på en telefon eller ned på tallerkenene de fikk servert. Jeg så ikke en gjest som så opp på servitøren eller takket for det de fikk servert. Det samme ser man om man går i kassen på butikken, de fleste kundene ser ned på kortautomat, lommeboken eller telefonen sin.  Svært få ser faktisk opp på mennesket som sitter bak kassen. Sitter du på venterommet til legen, og tilfeldigvis ser opp og smiler til de andre på samme rommet, så får du kanskje litt rare blikk tilbake. Og noen tenker kanskje i sitt stille sinn at det er godt du kommer inn til legen. Men er det ikke ganske rart at vi snakker om å få et varmere og mere tolerant samfunn, også har vi mistet alt som heter manerer og folkeskikk på veien.

Vi er på god vei til å bli et kaldt folk, som ikke enser omgivelsene våre fordi det har blitt så viktig å være oppdatert og på nett hele tiden. Også har vi kanskje aldri vært så lite på nett som vi er akkurat nå. Vi ser skrekkeksempler på foreldre som ikke har trygg tilknytning til sine barn, fordi de heller ser på en skjerm enn å ha øyekontakt og tidlig samspill med barnet sitt. Eller trafikkulykker forårsaket av at sjåføren satt og sendte meldinger på telefonen. Men også små ting som at vi ikke takker eller ser på mennesker som utfører en servicetjeneste for oss, ja vi betaler jo, men koster det så mye med ett takk eller et smil?

Jeg vil derfor utfordre oss, på veien til å skape et varmere samfunn til å se på de du møter, si hei, takke, gi et smil -også til fremmede, møte andre med en positiv innstilling, le sammen, være rause, tørre å spørre hvordan folk har det og tåle svaret vi får. Det som tidligere generasjoner ville kalt god folkeskikk, vil også kunne gi oss et varmere klima oss mennesker imellom. 

Å tørre å være her – NÅ.

Bygging av et positivt arbeidsmiljø: Ledelsens rolle og ansvar

En leder har ansvaret for å skape et godt arbeidsmiljø, da ledelse innebærer samspill og håndtering av mellommenneskelige relasjoner. Det er viktig at arbeidsmiljøet oppleves som trygt og godt for alle ansatte. Ofte tenker man at trivsel og tiltak for å øke trivselen er det som definerer et godt arbeidsmiljø. Men arbeidsmiljøet omfatter også planlegging, organisering og gjennomføring av arbeidet, da dette igjen påvirker de ansattes helse og produktivitet.

Les mer >>

Leder i SFO/AKS - Kjært barn har mange navn.

Koordinator, avdelingsleder, SFO- leder, AKS- leder, team leder og fagansvarlig er bare noen av titlene som finnes. Kjært barn har mange navn og mange forskjellige arbeidsoppgaver.

Les mer >>

Pst til Kari

Vi er over 20 000 SFO- og Aks-ansatte med millioner av timers erfaring og innsikt i barns verden. Ja, sikkert milliarder. Og dette innspillet til deg dreier seg blant annet om milliarder. Men først. Vi har et lite knep vi gjerne vil dele med deg.

Les mer >>

UIS - Pionerer innen skolefritidspedagogikk

Universitetet i Stavanger (UiS) er pioner innen skolefritidspedagogikk og var først i Norge til å tilby en egen bachelor i dette feltet. Studiet har banet vei for andre høyskoler og satt standarden for en ny type utdanning som hever kompetansen og løfter skolefritidsordningen (SFO) til et nytt nivå. Med dette unike tilbudet sikter UiS mot å gi SFO-ansatte den faglige tyngden de trenger for å gjøre en forskjell i barns liv.

Les mer >>

Bli med på digital fagdag 20.mai

SFO er viktig for alle barn, og kan være særlig viktig for sårbare barn. Tema for denne dagskonferansen er hvordan vi kan inkludere alle barn i SFO. Fagdagen anbefales for alle som jobber i SFO/AKS samt ledere i skole og kommuner med ansvar for barn med behov for ekstra tilrettelegging.

Les mer >>

Del 4 Betydningen av styrket skoleledelse i SFO

I 2009 ble styrket skoleledelse innført i Stavanger kommune, og det betyr at avdelingsleder SFO skal være en del av skolens ledelse. Dette forstås og praktiseres dessverre ulikt i mange virksomheter. På Jåtten har innføring av styrket skoleledelse hatt stor betydning for SFO-basert utviklingsarbeid.

Les mer >>

SFO-sjefen sjøl

Jeg farter mye rundt i SFO-Norge og støter på mange medlemmer i den store SFO-familien. En type familiemedlem som ikke alltid er klar over sin status i SFO-slekten er enhetslederne, også kalt rektorer. Jeg kaller dem også SFO-sjefen sjøl – de er jo faktisk det i de fleste kommuner.

Les mer >>

Rom for lek og læring - se filmen her

Filmen "Rom for lek og læring" og gir deg konkret opplegg for en planleggingsdag eller tilsvarende.

Les mer >>

Å knipe en kollega på fersken

LØFT (løsningsfokusert arbeidsmåte) er ikke bare for barn. Vi voksne i SFO er utrolig nok skrudd sammen på samme måte som de vi er barneveiledere for. Og det betyr at vi må være ekstra skjerpet fordi en lysglimtjakt hos en kollega er en krevende og viktig oppgave.

Les mer >>