Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den gjelder fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette var på høy tid, mens andre synes at en nasjonal rammeplan er unødvendig styring av noe som allerede fungerer godt på lokalt nivå.

Uansett hva vi måtte mene, så er innføringen av en nasjonal rammeplan for SFO et tydelig signal om at SFO er viktig. For SFO er viktig! En entusiastisk SFO-leder i en stor norsk kommune uttrykte det slik: Hva er vel skolen uten SFO?

En viktig arena

Selvfølgelig er skolen mye, også uten SFO. Men at SFO kan gjøre skolen rikere, bør det ikke være noen tvil om. SFO er først og fremst en svært viktig arena i barns liv, men også en viktig arena i samfunnet. Der hvor SFO er organisert som en del av skolens virksomhet, er SFO også en sentral arena i skolen. Til tross for at ansatte på SFO utgjør en betydelig ressurs, varierer det i hvilken grad denne ressursen anerkjennes og tas i bruk. Håpet er at den nasjonale rammeplanen representerer en endring, og at startskuddet er gått for et vel fortjent kvalitetsløft for barn og ansatte på SFO.

Fundamentet for et godt liv

SFO er en viktig arena i barns liv fordi veldig mange barn tilbringer mye tid der. Tilstedeværelsen på SFO påvirker barns utvikling og læring, og det er avgjørende at påvirkningen blir god. Gjennom lek og andre aktiviteter kan barn utvikle vennskap for livet, føle tilhørighet, oppleve livsmestring og utvikle selvtillit; fundamentet for et godt liv. Mulighetene ligger der – muligheter som forvaltes av de voksne.

Mer enn noe annet er det kvaliteten på samhandlingen og relasjonene mellom de voksne og barna som avgjør om tida på SFO fremmer helse, trivsel og læring. Barn trenger voksne rundt seg som selv forstår at den viktigste faktoren i barnas liv er dem selv. Gjennom sin væremåte overfor barn påvirker de voksne både det enkelte barnet, men også hvordan barna er mot hverandre – på godt og vondt.

Kompetanseutvikling

Kunnskap om relasjonenes betydning, tilsier at ansatte på SFO må anerkjennes som ressurs. SFO-ansatte må bli en likeverdig part i profesjonsfellesskapet som utgjør laget rundt barna, og gis like muligheter til å delta i kompetanse- og organisasjonsutvikling. Et eksempel på hvorfor dette er så viktig er kapittel 9 A i Opplæringsloven. Barns rett til å ha et trygt og godt miljø, gjelder også på SFO. Kravet om å utøve nulltoleranse mot krenkelser og mobbing, samt pliktene til å følge med, gripe inn og varsle er regler de ansatte på SFO må forholde seg aktivt til. Det krever både kompetanse og reelle muligheter til å samarbeide med andre ansatte og foreldre. Et trygt og godt oppvekstmiljø er kun mulig dersom de voksne sammen praktiserer nulltoleranse ved å følge med, gripe inn og varsle.

Mange funksjoner

SFO er en viktig arena i samfunnet for at samfunnshjulet skal gå rundt. Det har blitt tydelig bekreftet under pandemien. SFO holder åpent, samme hva. SFO bidrar kraftig til at arbeidslivet for øvrig kan gå sin gang.

SFO har likevel og heldigvis en funksjon i samfunnet utover det å tilby tilsyn og omsorg. I følge Wendelborg m.fl. (2018) er ledere og ansatte på SFO relativt samstemte i at de viktigste oppgavene og aktivitetene for SFO er sosial læring, utvikling av vennskap mellom barn, tilsyn, omsorg og fri lek. Leken har en helt sentral plass i barns liv (Løndal, 2019). De mulighetene SFO har for å legge til rette for lek og vennskap utgjør derfor noe av egenarten ved SFO, selv om tyngdepunktet og relasjonen mellom lek og læring forstås noe ulikt mellom landets kommuner.

Meld.St. 6 (2019-2020) løftes SFO fram en samfunnsarena som kan fremme inkludering, folkehelse og bidra til sosial utjevning. Realisering av så viktige samfunnsmål, krever at SFO-ansatte inkluderes i nasjonale og lokale ordninger for kompetanseutvikling.

En trygg og god start

SFO er en viktig arena i skolen der hvor SFO er en organisert som en del av skolens virksomhet. I veldig mange tilfeller starter barns skolekarriere på SFO. En god start varer livet ut, sies det. Starten på SFO er en gylden anledning til å gi barna en trygg og god start på skolen.

Hogsnes (2019) beskriver SFO-ansatte som viktige grensearbeidere i barnas liv, de som arbeider i overgangene mellom barnehage og skole og mellom SFO, skole og hjemmet. Fra tidlig morgen til langt på ettermiddagen er de der, og har muligheten til å lose barna trygt mellom barns verden av ulike arenaer. Grensearbeiderne må inkluderes i det viktige samarbeidet om barns beste. De må lyttes til, verdsettes og støttes, slik at SFO og skolen faktisk utnytter den viktige anledningen som starten på SFO er.

En betydelig ressurs

SFO-ansatte er en betydelig ressurs fordi mange av de ansatte også har en yrkesrolle som assistent i skolen. De følger ofte klasser, grupper og enkeltelever i flere år. Mens faglærere kommer og går og kontaktlærere byttes ut, kan assistentene utgjøre det stabile elementet for mange barn og unge, et anker for elever i sårbare situasjoner. La oss håpe at denne muligheten utnyttes godt, og at assistentene gis reelle muligheter og nødvendig kompetanse til å fylle rollen godt. La oss også håpe at assistentenes unike muligheter til å observere klasseromspraksis blir utnyttet, og at deres kunnskap om det de ser og erfarer etterspørres og lyttes til.

Anerkjennelse og kvalitetsløft

Jeg har latt meg inspirere, begeistre og imponere de to siste årene! Grunnen er at jeg sammen med gode kollegaer på UiS har fått være med på å tilby videreutdanning for AKS-ansatte i Oslo kommune. AKS (aktivitetsskolen) er betegnelsen Oslo og flere andre kommuner benytter på sin skolefritidsordning. Et stort knippe entusiastiske mennesker med brennende engasjement for barna og jobben sin på AKS, har gjennomført videreutdanning i en tid med store organisatoriske omveltninger grunnet pandemien. Dette til tross har de gjennomført videreutdanningen med stor innsats. Gjennom studiet har de vist hvordan tilgang til faglig fordypning og profesjonsutvikling setter i gang positive utviklingsprosesser på individuelt og kollektivt nivå.

Faktisk har dette arbeidet inspirert oss så mye at vi har fått skrivekløe. Fem rykende ferske fagbøker for ansatte på SFO eller AKS er i produksjon og kan snart skaffes fra Cappelen Damm Akademisk. Vårt inderlige ønske er at faglitteraturen skal bidra til anerkjennelse og kvalitetsløft for alle som arbeider på SFO eller AKS.

Kilde: uis.no  (Teksten ble først publisert på Cappelen Damms nettsted.)

Kjøp boken her

Møt KARI OG IDA PÅ KVALITET I SFO 2021
Kari Stamland Gusfre er, sammen med Ida Risanger Sjursø, forfatter av boka Trygt og godt på SFO. Under konferansen Kvalitet i SFO 2021 kan du høre begge forfatterne fredag. Innlegget har samme tittel som boka Trygt og godt i SFO.  

Meld deg på årets konferanse her

 

Flere artikler innen Kompetanseheving og kapasitetsbygging i SFO

TEMA: Kapasitetsbygging i SFO - Del 3: Møter og møtekultur

Når den nåværende rektoren vår startet for ca 9 år siden ble det gjort en god opprydding i møtestruktur og møtekultur.

Les mer >>

Kompetanseheving ved Jåtten SFO

Høsten 2018 ble den nasjonale evalueringen av SFO fremlagt: Lek, læring og ikke pedagogikk for alle. Det var 3 ting som skilte seg tydelig ut i evalueringen: 1) pris 2) innhold og organisering (kvalitet) 3) kompetanse. I denne sammenhengen er det punkt 3, kompetanse i SFO, vi skal se nærmere på.

Les mer >>

TEMA: Kapasitetsbygging i SFO - Del 2: Fagbrev på jobb

Opplæringskontoret i Stavanger kommune har over flere år tilbudt ansatte å ta fagbrev på jobb for ufaglærte i barnehage og SFO.

Les mer >>

Del 1 Turnover i SFO

Stor turnover i SFO er et kjent utfordringsbilde. Turnover har en sammenheng med små stillinger som har gjort at det for folk flest ikke har vært mulig å leve av en slik jobb. For oss medførte dette at vi ikke greide å holde på gode folk og ikke greide å bygge kompetanse i avdelingen

Les mer >>

Del 4 Betydningen av styrket skoleledelse i SFO

I 2009 ble styrket skoleledelse innført i Stavanger kommune, og det betyr at avdelingsleder SFO skal være en del av skolens ledelse. Dette forstås og praktiseres dessverre ulikt i mange virksomheter. På Jåtten har innføring av styrket skoleledelse hatt stor betydning for SFO-basert utviklingsarbeid.

Les mer >>

Bachelor i skolefritidspedagogikk

Endelig skal de første skolefritidspedagoger bIi utdannet i Norge. UIS Læringsmiljøsenteret gleder seg. Her kan du lese mer om studiet og hvordan du kan søke.

Les mer >>