Dette er en invitasjon til alle foreldre med barn som skal begynne i 1.klasse på Vardenes skole i august. Slik startet SFO-leder Øystein Vihovde, Vardenes SFO, Stavanger sitt brev til de nye foreldrene første gang i 2015.

Jeg vil herved påstå at standardsvaret på mye fra dagens oppvekstsektor er: Vi har ikke tid!! Det skrives mange artikler og bøker om å ta kontroll på tiden. Det finnes råd men det hjelper dessverre lite de som ikke har tid til å lese, diskutere og reflekter. Derfor kommer det her en kort artikkel, med noen refleksjonspunkter og et mulig gjenkjennbart eksempel til diskusjon.

Som leder må du kaste idealbilde, tørre å være et menneske med feil og mangler

I Trondheim kommune stilles det krav til pedagogisk utdannelse for SFO-lederne. Disse dyktige SFO-ledere har på eget initiativ dannet faglig nettverk.

La det være helt klart; i SFO’er med over 60 innmeldte barn skal det som hovedregel ansettes daglig leder i full stilling. Lederoppgavene inkluderer ikke å inngå som en del av grunnbemanningen i basene.

Når utfordringene hoper seg opp og utsikten fra skrivebordet forsvinner på grunn av høye papirbunker, kan man ofte ønske å være en helt. Det gir bedre mening enn du tror. Din hverdag er nemlig ikke så ulik heltenes. Her er fem råd fra heltene til lederne.

Ledelse i oppvekstsektoren er et stort tema og det kan være vanskelig for mange å få oversikt over hva som ligger i å være leder. Likevel kan vi alle mye om ledelse, vi har alle blitt ledet gjennom hele livet og vet virkelig hva dette vil si av erfaring.

Reis deg opp og si hva du er god til! En utfordring som garantert får mange til å se ned i forlegenhet og frykt. Hvorfor har så mange av oss en slik frykt for å snakke om det som er vår styrke i oss selv – vår egen unike personlighet.

Vi har i mange år satt fokus på personalet sin motivasjon, trivsel og trygghet. Vi er foret med artikler og bøker som sier at vi må skape trivsel for å få gode resultat og godt arbeidsmiljø. Er det noe oppvekstsektoren er gode på så er det å skape et trygt miljø for store og små, men hvorfor sliter likevel flere SFO’er? Hvorfor har vi ikke mer tid til ledelse når arbeidsmiljøet er så bra? Igjen tror jeg det er likhetstanken som ”forfølger” oss, vi har lett for å tenke trygghet og trivsel som noe felles og disse selvfølgelige begrepene er ofte ikke definert i den enkelte gruppa/team. Mye kan skrives men jeg tror på å stoppe opp litt og SE hva vi egentlig holder på med, er alt det vi gjør nødvendig og hva skal eventuelt kutte ut eller gjøre mer av.