Som leder må du kaste idealbilde, tørre å være et menneske med feil og mangler

Å gå inn i en ny yrkesrolle kan være både spennende og samtidig litt skremmende.

Jeg vil herved påstå at standardsvaret på mye fra dagens oppvekstsektor er: Vi har ikke tid!! Det skrives mange artikler og bøker om å ta kontroll på tiden. Det finnes råd men det hjelper dessverre lite de som ikke har tid til å lese, diskutere og reflekter. Derfor kommer det her en kort artikkel, med noen refleksjonspunkter og et mulig gjenkjennbart eksempel til diskusjon.

Det finnes ulike hjelpemidler som kan være en god hjelp til å holde oversikt over dine oppgaver

Anser du deg selv for å være selvsikker? Og hva betyr det for deg å være selvsikker? Betyr det å stå på kravene og rettighetene hele tiden, hver gang? Eller betyr det å la noen andre eller en annen sak, et annet resultat, få fortrinn foran dine førstevalg innimellom?

La det være helt klart; i SFO’er med over 60 innmeldte barn skal det som hovedregel ansettes daglig leder i full stilling. Lederoppgavene inkluderer ikke å inngå som en del av grunnbemanningen i basene.

Før eller siden skjer det: Du blir bedt om å holde en presentasjon foran en gruppe mennesker. Sannsynligvis har du gjort det allerede og ikke alle synes det er like morsomt. Gode tips kan være til stor hjelp.

Den som strekker seg etter for å etterleve autentisitetskravet, søker å være seg selv, og bli et selvstendig individ, en person. Han /hun er ikke bare deltaker i virksomheten eller går inn i en rolle. De har en holdning til at mennesker (både barn og voksne) er likeverdige og dette får konsekvenser for den daglige samhandling. Dette kan vise seg i at en tar ansvar for det sosiale samspillet og er tydelig til stede i hverandres barnehageliv. (Lysne 2004)

Alle som jobber i SFO er ledere på et eller annet nivå. Du er faktisk alltid leder! Enten du vil eller ei. Er du assistent er du leder for barn, baseleder for assistentene også videre… til kongen, eller Gud, alt ettersom man ser det.