Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Ideen kom da jeg skulle skrive en eksamensoppgave der problemstillingen var «Hvordan tilrettelegge for en sunn identitetsutvikling på SFO for barn med ekstra behov.». 

ITF er en tosidig plan der del en består av en didaktisk plan, som er fellesnevneren. Del to tilpasses barnet og de utfordringene barnet har. 

Eksempelbarnet i besvarelsen har ulike diagnoser som gir utfordringer med å organisere skoledagen, eiendeler samt lesevansker. Derfor ble løsningen å bruke bilder av utstyr som skulle pakkes i bagen. Samt bilde av den voksne som skulle gjennomføre aktiviteten og bilde av eleven i ballettdrakt, siden aktiviteten var ballett. 

I dette eksempelet var bakgrunnen for valg at barnet går på dans og trenger repetisjon av koreografien til forestående show hun skal delta på med danseskolen.

«Når vi vet barnas styrker og interesse og lager planer basert på dette, kan vi friste barn som ikke har lyst å komme på skolen, til å komme likevel.»

Samme case: Motivasjon for skolen har dalt nå som fagene blir vanskeligere å mestre. For å holde motivasjonen oppe de ekstra tunge dagene har vi avtale med hjemmet at vi kan sende Super-Toro på kjøkkenet så det står en pannekakerøre klar på SFO når hun kommer.

SFO har ulike roller, vi kan også påta oss rollen som en gulrot etter endt skoledag.

Styrkefokus som metode

 

Anerkjennende kommunikasjon, enten det er når barnet er sårbart eller det viser ønsket atferd, er min måte å bygge relasjoner på i vår SFO.

Styrkefokus, slik jeg ser det, er ikke bare det vi tradisjonelt ønsker at barna skal mestre. Slik som å rydde, kle på seg, gjøre oppgavene sine eller beherske det å leke og motta beskjeder.

Det er også en styrke å kunne vise følelser, slik som tristhet, sinne, glede eller å komme til oss voksne når de er i konflikt, for å få veiledning til å løse den. 

Min glød for styrkefokus ble tent etter kurs i regi av smartoppvekst.

Jeg har øvd meg på å bruke de ulike begrepene for ferdighetene, styrkene og egenskapene jeg ser når jeg veileder barna. I starten var det uvant å jobbe slik. Men nå bruker jeg samme metode mot mine kolleger.

Når vi har ryddetid synliggjør jeg ved å si at nå trenger jeg at de er ansvarsbevisste og tar vare på lekene våre. Ved å være nøyaktig i ryddinga blir det lettere å finne tingene neste gang. Så kan jeg være lysglimtjeger og si til barna når jeg ser dem være nøyaktig, eller at jeg ser at de samarbeider. Hvis de møter hindringer og finner løsninger bemerker jeg at de er løsningsorienterte. De gangene jeg er alene voksen, sier jeg at jeg trenger deres samarbeid og at de lytter til meg og respekterer mine beskjeder. 

En selvfølge er da at jeg gir konkrete tilbakemeldinger når jeg ser ønsket atferd. 

  • En av førsteklassingene gråter og er redd pga sin løse tann og kryper opp i fanget mitt. Jeg får kjenne på tanna og napper den ut. Tårene spruter. Flere kommer til for å se hva som skjer. Her ble jeg vitne til mye anerkjennelse. De sier hun er tøff og modig som trakk tanna. Med disse styrkebemerkningen går jenta smilene og legger tanna i sekken.

I rammeplanen står det at barna skal få støtte til å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Individuell tilpasset fritid og styrkefokus er verktøy som hjelper oss til å jobbe etter de målene.  

Les også

Å jobbe er gøy (Fra arkivet – oppdatert blikk på ansvar, fellesskap og arbeidsglede i SFO)

Allerede i 2011 formulerte Andebu SFO seks enkle, men tydelige prinsipper for arbeidet deres. Ett av dem står seg særlig godt også i dag:

Les mer >>

Planker, glitter, spiker og god dose med smeltelim

Jeg har lyst å dele denne fantastiske historien om sebraen som utspilte seg en dag på nyåret på SFO. Vi voksne hadde planlagt den «kreative» timen godt. Vi skulle være i sløydsalen og alt av materialer lå tilrettelagt og klart.

Les mer >>

Barns medvirkning – et verktøy

Mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til barns medvirkning. Hvor skal man begynne? Her er et verktøy for diskusjon i personalgruppen.

Les mer >>

Barns medvirkning i SFO/AKS – en holdning, ikke en metode

Å arbeide med barns medvirkning i SFO/AKS handler ikke først og fremst om å bruke riktige metoder, men om hvordan vi voksne tenker om og ser på barna. Våre holdninger og vår pedagogiske forståelse danner grunnlaget for en praksis som fremmer medvirkning. Vi må skape en kultur der barn opplever at deres stemmer har verdi og betydning.

Les mer >>

Barns rett til medvirkning

«Vi var ikke så opptatt av hva dere ungene følte rundt forskjellige ting da dere var små. Vi var mer opptatt av at dere skulle høre etter og lyde når dere fikk en beskjed» kommenterte moren min etter noen timer hjemme i ettermiddagsrushet sammen med meg og barnebarna.

Les mer >>

Miljøspaning på SFO – Skap rom for lek og inkludering!

Når var sist dere tok en grundig titt på hvordan lokalene i SFO inviterer til lek og fellesskap? Kanskje er det på tide med en miljøspaning!

Les mer >>

Små stemmer, store muligheter

Barns medvirkning i SFO handler ikke bare om å spørre hva barna vil gjøre ute og inne. Det handler om å gi dem en reell stemme og vise at vi faktisk lytter. Når barna får påvirke sin egen hverdag, styrker det både fellesskap, mestring og utvikling. Medvirkning er mer enn medbestemmelse, det er hverdagsdemokrati i praksis

Les mer >>

Hvorfor skal vi høre på barns meninger?

Når får unger egne meninger? Hvilken kompetanse kreves av voksne lyttere? I fire uker fremover skal vi på SFOnett ta for oss temaet "Barns medvirkning". Vi starter med å se litt på historisk utvikling og noen erfaringer fra barnehagen.

Les mer >>

IFT - Indviduell Tilpasset Fritid

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Les mer >>