Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Ideen kom da jeg skulle skrive en eksamensoppgave der problemstillingen var «Hvordan tilrettelegge for en sunn identitetsutvikling på SFO for barn med ekstra behov.». 

ITF er en tosidig plan der del en består av en didaktisk plan, som er fellesnevneren. Del to tilpasses barnet og de utfordringene barnet har. 

Eksempelbarnet i besvarelsen har ulike diagnoser som gir utfordringer med å organisere skoledagen, eiendeler samt lesevansker. Derfor ble løsningen å bruke bilder av utstyr som skulle pakkes i bagen. Samt bilde av den voksne som skulle gjennomføre aktiviteten og bilde av eleven i ballettdrakt, siden aktiviteten var ballett. 

I dette eksempelet var bakgrunnen for valg at barnet går på dans og trenger repetisjon av koreografien til forestående show hun skal delta på med danseskolen.

«Når vi vet barnas styrker og interesse og lager planer basert på dette, kan vi friste barn som ikke har lyst å komme på skolen, til å komme likevel.»

Samme case: Motivasjon for skolen har dalt nå som fagene blir vanskeligere å mestre. For å holde motivasjonen oppe de ekstra tunge dagene har vi avtale med hjemmet at vi kan sende Super-Toro på kjøkkenet så det står en pannekakerøre klar på SFO når hun kommer.

SFO har ulike roller, vi kan også påta oss rollen som en gulrot etter endt skoledag.

Styrkefokus som metode

 

Anerkjennende kommunikasjon, enten det er når barnet er sårbart eller det viser ønsket atferd, er min måte å bygge relasjoner på i vår SFO.

Styrkefokus, slik jeg ser det, er ikke bare det vi tradisjonelt ønsker at barna skal mestre. Slik som å rydde, kle på seg, gjøre oppgavene sine eller beherske det å leke og motta beskjeder.

Det er også en styrke å kunne vise følelser, slik som tristhet, sinne, glede eller å komme til oss voksne når de er i konflikt, for å få veiledning til å løse den. 

Min glød for styrkefokus ble tent etter kurs i regi av smartoppvekst.

Jeg har øvd meg på å bruke de ulike begrepene for ferdighetene, styrkene og egenskapene jeg ser når jeg veileder barna. I starten var det uvant å jobbe slik. Men nå bruker jeg samme metode mot mine kolleger.

Når vi har ryddetid synliggjør jeg ved å si at nå trenger jeg at de er ansvarsbevisste og tar vare på lekene våre. Ved å være nøyaktig i ryddinga blir det lettere å finne tingene neste gang. Så kan jeg være lysglimtjeger og si til barna når jeg ser dem være nøyaktig, eller at jeg ser at de samarbeider. Hvis de møter hindringer og finner løsninger bemerker jeg at de er løsningsorienterte. De gangene jeg er alene voksen, sier jeg at jeg trenger deres samarbeid og at de lytter til meg og respekterer mine beskjeder. 

En selvfølge er da at jeg gir konkrete tilbakemeldinger når jeg ser ønsket atferd. 

  • En av førsteklassingene gråter og er redd pga sin løse tann og kryper opp i fanget mitt. Jeg får kjenne på tanna og napper den ut. Tårene spruter. Flere kommer til for å se hva som skjer. Her ble jeg vitne til mye anerkjennelse. De sier hun er tøff og modig som trakk tanna. Med disse styrkebemerkningen går jenta smilene og legger tanna i sekken.

I rammeplanen står det at barna skal få støtte til å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Individuell tilpasset fritid og styrkefokus er verktøy som hjelper oss til å jobbe etter de målene.  

Les også

Oda i trappen

Hvordan kan en trapp, en seksåring og overivrige foreldre lære oss noe om barns medvirkning?

Les mer >>

Kvalitetstid ved Sørli SFO

Ved Sørli SFO omtaler de tiden før kl 1530 som kvalitetstiden. De aller fleste barna er da på SFO. Det gir en ro til å bygge kvalitet. Bli med på filmbesøk hos "Sørlianerne" som de selv kaller seg på denne flotte SFO.

Les mer >>

Barns rett til medvirkning

«Vi var ikke så opptatt av hva dere ungene følte rundt forskjellige ting da dere var små. Vi var mer opptatt av at dere skulle høre etter og lyde når dere fikk en beskjed» kommenterte moren min etter noen timer hjemme i ettermiddagsrushet sammen med meg og barnebarna.

Les mer >>

IFT - Indviduell Tilpasset Fritid

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Les mer >>

Valgdag på Stabekk skole

Det er ikke alltid like lett å finne på noe å gjøre når vi har en hel dag på SFO, og denne dagen var vi til og med litt sent ute. Fredag morgen satt jeg og SFO-leder oss ned og grublet. Valgdag. Hva i all verden skal vi finne på da?

Les mer >>

Medvirkning - medbestemmelse og selvbestemmelse

Å arbeide med barns medvirkning, handler ikke om å finne frem til bestemte metoder, men om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Det er holdningene våre som leder frem til en medvirkningspraksis.

Les mer >>

Barns medvirkning i SFO/AKS – en holdning, ikke en metode

Å arbeide med barns medvirkning i SFO/AKS handler ikke først og fremst om å bruke riktige metoder, men om hvordan vi voksne tenker om og ser på barna. Våre holdninger og vår pedagogiske forståelse danner grunnlaget for en praksis som fremmer medvirkning. Vi må skape en kultur der barn opplever at deres stemmer har verdi og betydning.

Les mer >>

Små stemmer, store muligheter

Barns medvirkning i SFO handler ikke bare om å spørre hva barna vil gjøre ute og inne. Det handler om å gi dem en reell stemme og vise at vi faktisk lytter. Når barna får påvirke sin egen hverdag, styrker det både fellesskap, mestring og utvikling. Medvirkning er mer enn medbestemmelse, det er hverdagsdemokrati i praksis

Les mer >>

«Jeg vil ikke bare sitte på en stol i tre timer»

Hva er en god SFO dag sett med barnas øyne? Ikke overraskende handler det lite om planer, skjemaer og organiserte opplegg. Barn snakker om venner. Om lek. Om å få gjøre noe som betyr noe. Og om voksne som både gir rom og skaper struktur.

Les mer >>