Å arbeide med barns medvirkning i SFO/AKS handler ikke først og fremst om å bruke riktige metoder, men om hvordan vi voksne tenker om og ser på barna. Våre holdninger og vår pedagogiske forståelse danner grunnlaget for en praksis som fremmer medvirkning. Vi må skape en kultur der barn opplever at deres stemmer har verdi og betydning.

Når var sist dere tok en grundig titt på hvordan lokalene i SFO inviterer til lek og fellesskap? Kanskje er det på tide med en miljøspaning!

Utviklingstrappen for medvirkning i SFO er en modell som hjelper oss å tilpasse barns innflytelse til deres alder, modning og behov for støtte. Trappen består av fire trinn – eller nivåer – der vi gradvis gir barna mer ansvar og medskaping i hverdagen. Samtidig endres voksenrollen fra styrende til støttende, etter hvert som barna utvikler ferdigheter i å ta initiativ, samarbeide og uttrykke egne ønsker og behov. Modellen er inspirert av Ila SFO sin utviklingstrapp.

«Vi var ikke så opptatt av hva dere ungene følte rundt forskjellige ting da dere var små. Vi var mer opptatt av at dere skulle høre etter og lyde når dere fikk en beskjed» kommenterte moren min etter noen timer hjemme i ettermiddagsrushet sammen med meg og barnebarna.

I løpet av et år på SFO har vi mange ulike samtaler med barna. Dette inkluderer hverdagssamtaler, alvorlige samtaler, vanskelige samtaler og samtaler med foreldre og barn. Men her vil vi rette oppmerksomheten mot det vi kaller barnesamtalen – en strukturert og planlagt samtale som setter barnets trivsel og medvirkning i fokus.

Denne turen hadde en kraftig og tydelig profil overfor barna. En voksen skulle på tur med barna, uten rosiner men med hemmelig innhold. Altså; ingen visste hvor vi skulle, hva vi skulle gjøre eller hva som kunne tenkes å skje på turen. Uvitenheten omfattet også turlederen, undertegnede. Tør du å ture fram slik, blir det lett moro. Åpne for barns herlige evne til å se ting vi voksne aldri er i nærheten av.

Vi har laget seks punkter for vår SFO i Andebu. Et av punktene lyder slik: I SFO skal vi gi barna enkle ansvarsoppgaver.

Både på Førde og Workinnmarka går nesten alle de eldste barna på SFO. Det er ikke tilfeldig. Hva er det de jobber med for å beholde 4.-klassingene det siste året? Finnes det et slags stikkord for Førde SFO som beskriver det de gjør? Ja, «vennskapsarenaen SFO».

På Nordby SFO i Rælingen er fredager blitt noe å glede seg ekstra til. Enten det handler om å løpe flest runder rundt skolen eller å lage pasta carbonara, står barna i sentrum – medvirkende, nysgjerrige og stappfulle av ideer.