Under et kurs for stolte barneveiledere i Hamar i 2010 møtte jeg ei spennende jente som også hadde erfaring fra å jobbe i SFO i Danmark.

Slik husker jeg barnas lek: Ikke som en forberedelse til noe senere i livet, slik læreplaner skrevet av voksne vil. Forberedelser til skolen, til arbeidet og til fritidslivet. Nei, som en øyeblikkets manifestasjon av at livet leves her og nå og tar form av å være en kropp som er i bevegelse.

Du ser en krysseliste og tenker – «stemmer den, har jeg kontroll på alle som skal være her?» En helt hverdagslig situasjon. Men bak krysselisten skjuler det seg et stort mysterium. Dette mysteriet åpner for at SFO må ta et oppdrag, et kjempeoppdrag faktisk.

Med denne artikkelen ønsker jeg å rette søkelyset mot en type lek jeg mener får alt for liten plass i litteratur og praksis

Denne våren besøkte jeg Nordskogen SFO i Horten. Her møtte jeg mye LØFT, en tydelig identitet og en svært engasjert SFO-leder i Morten Kjær.

- Leken gir mange muligheter for barn. Det forteller Eivind som er baseleder ved Veståsen SFO i Gjerdrum kommune. Vi har fokus på lekende læring og pop-up rommet er et viktig verktøy for å skape dette i hverdagen.

I hverdagen møter vi på alle typer barn. Som fritidsarena må vi ivareta alle.

Hverdagen i SFO byr på mange situasjoner som ikke har enkle svar. Som ansatte skal vi ivareta barnas behov, møte foreldrenes forventninger og samtidig handle i tråd med SFOs verdier og pedagogiske retning. Noen ganger blir vi også utfordret i samarbeidet med kolleger, særlig når vi vurderer situasjoner ulikt.

En stk. ballbinge , SFO unger og en ivrig ansatt + brannslangen...