SFO er jevnlig blitt utsatt for kritikk og bebreidelser for å være «innholdsløs» og kjedelig. Dette kan skape et press som gir en base-hverdag med mer voksenstyrte aktiviteter og organisering av barna. Men fremmer dette barns utvikling?

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

I vinter var de ansatte på Kirkevoll skole SFO i Bergen på «Lekelystkurs» med Trude Brendeland, også kjent som Fantasifantasten. Her ble de introdusert for prosjektet «Scrapestore Playpod», et konsept brukt i skolegårder i England.

Å bygge sterke barnefellesskap handler om å høre til. Et besøk hos Hallset Smilende Fantasi-Ordning (SFO) i Trondheim burde vært obligatorisk for alle som jobber i SFO og AKS. Her skapes møteplasser som øker livskvaliteten for store og små.

Man kan gå lei av Villkatten, perler på et brett, tegning og fingerhekling. Faktisk. Og det gjelder ikke bare barn. Dermed kommer en viktig side av jobben vår til overflaten. Variasjons-konsulentens oppdrag.

Lek i papperiet er mer enn en aktivitet eller en underholdende ting å holde på med. Det er alvor. For fremtiden.

Noen ganger er det lurt å forsøke å se barns perspektiv. Hva opplever barna i løpet av SFO/AKS- (og skole-) dagen? Hvordan er livet deres på dagtid organisert? Kan det gjøres bedre?

Lek er barns primære arena for å uttrykke seg. Derfor er det helt avgjørende at barn får tid og rom til å leke. I SFO/AKS er tiden knapp. Desto viktigere blir det å være på jakt etter tid og mulighet for barns egen lek.

I barnas hender får gjenbruksmateriell ny verdi og trylles om til skatter i lek. Det er vel verdt å ta turen til nærmeste gjenbruksbutikk. Let, få og finn! Tilbyr vi materiellet på fristende vis oppstår magi der barn møter ting og ting møter barn.