Er leken på vei inn i skolehverdagen? Mye tyder på det når det nå jobbes med å endre både metodikk og innhold i skolen i nye læreplaner. Hva betyr dette for SFO og AKS?

Som forelder synes jeg det har vært vanskelig å vite hvor mye mine barn tenker på de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya.

«Vi har i grunn mye fin lek på vår SFO. Vi har også blitt flinkere til å verne om fin lek når vi ser den. Da får de som holder på kanskje lov til å drøye med rydding eller å gå ut/inn. Og dermed fortsetter leken, til de finner på noe annet.»

Godt ute i det andre skoleåret med statlig finansiert leksehjelp, kommer den første rapporten om tiltaket i 19 utvalgte kommuner. Leksepolitikk er ikke enkelt.

I vinter var de ansatte på Kirkevoll skole SFO i Bergen på «Lekelystkurs» med Trude Brendeland, også kjent som Fantasifantasten. Her ble de introdusert for prosjektet «Scrapestore Playpod», et konsept brukt i skolegårder i England.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

Som en liten variasjon fra de vanlige lekene kan det være gøy å lære noen leker fra andre land. Her kommer noen eksempler fra SOS-barnebyer.

Det finnes ingen direkte hjemmel i loven for å hevde at det skal drives opplæring i SFO. Men likevel er det klart; det skal og må drives opplæring av barn i SFO-tiden.

For en tid tilbake snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avsluttet da barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.