Flere ganger hvert år, når jeg forteller hva jeg jobber med og har jobbet med de siste 25 årene møter jeg mennesker som omtaler SFO som oppbevaring. Har vi et omdømmeproblem og hva kan vi gjøre med det?

Hvor synes du det var spennende å leke som barn? Kanskje var det i fjæra, i skogen eller under trappa? Kanskje var det i hagen, under treet eller oppi treet? Barn er skapt for bevegelse og er opptatt av å utfordre verden rundt seg.

Nå som undervisningstiden og skolehverdagen strekkes og bøyes på flere måter, ser mange av oss med et noe bekymret blikk på den leken som stadig får mindre spillerom.

Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.

Har du vært borti barn som sliter med å finne roen i livet sitt. Som glir av stolen, dumper av benken og flakker litt med blikket når du søker kontakt for å få gitt en beskjed? Tenkte det…

Korona og smittevernregler betyr kanskje at du har ansvar for en gruppe alene. Vi gir 50 tips til aktivitet, de første 10 kommer i dag. I dag byr vi blant annet på blindefotball.

Man kan gå lei av Villkatten, perler på et brett, tegning og fingerhekling. Faktisk. Og det gjelder ikke bare barn. Dermed kommer en viktig side av jobben vår til overflaten. Variasjons-konsulentens oppdrag.

– Barn må få tid til å være barn, slår HiO-lektor Knut Løndal fast. Han frykter at større kontroll av barna i SFO/Aktivitetsskolen vil gå ut over viktig leketid.

Ved Føynland skole på fagre Nøtterøy i Vestfold har de skjønt kodene på vei mot kultur for læring.. Klokken 08.30 hver morgen bærer det avsted for hele småskolefolket – det vil si en diger bøling barn og ditto voksne, SFO-ansatte som lærere