Tenkte å dele med dere alle hvordan vi på Smeaheia SFO har ordnet oss med primærkontakter. Alle barneveilederne har sin gruppe på ca 15 barn som de er primærkontakter for.

Denne teksten er til deg, kjære kollega, og til alle andre som noensinne har opplevd å bli møtt på en pussig måte, når de forteller at jobben deres er å være sammen med barn.

Det kan være nyttig å ha kjennskap til Arbeidsmiljøloven og dens bestemmelser i forhold til opphør og arbeidsforhold.

På tide å tenke over følgende: Hvis alle på din SFO er aktive i forhold til å motiver hverandre, vil resultatet bli bedre enn om man bare overlater dette ansvaret til en person

Vi har i disse dager sendt ut nyhetsbrevet nr 3 til alle SFO’er i landet. Vi vil gjerne markere at vi uten stopp arbeider for at SFO blir akseptert som den mulighetens arena tilbudet er.

Som leder vil du oppleve situasjoner som gjør at du må ta samtaler med dine ansatte som omhandler vanskelige og ubehagelige saker.

Vi sliter med mye lyd rundt oss i basene. Barna rammes også av den høye lyden. Og noen barn og voksne sliter ekstra med kommunikasjonen pga støynivået. Og alle blir ganske slitne av slikt. Et lite tips som virker...

Ferien er over for mange av oss, og ideelt sett skulle vi ha boblet over av energi og arbeidslyst, men det er ikke alle som føler det slik. For mange kan det være vanskelig å finne igjen motivasjonen, og ting går kanskje litt tregere enn vanlig i starten. Du er nok ikke alene om denne følelsen.

Hva er det som dukker opp i hodet ditt når du tenker på jobben din? Er det entusiasme, stolthet, glede og engasjement kanskje? Og hvis ikke, hvordan kan du som SFO-leder, eller du som barneveileder gjøre noe aktivt for å bidra til en snuoperasjon