Noen ganger er det lurt å forsøke å se barns perspektiv. Hva opplever barna i løpet av SFO/AKS- (og skole-) dagen? Hvordan er livet deres på dagtid organisert? Kan det gjøres bedre?

Vi husker alle den dramatiske uka i mars 2020. Norge hadde fått de første smittetilfellene av Covid -19 og Danmark stengte ned. Det var en svært spent personalgruppe som samlet seg og hørte på pressekonferansen til Erna Solberg torsdag den 12.mars.

Vi ønskja å avslutte skuleåret på ein annleis måte. Det var eit mål om å halde oppe elevtalet ut skuleåret sjølv med strålande sol og fine ettermiddagar. Gjennom festivalen ville vi nytte rammeplanen som utgangspunkt og jobbe ut i frå denne. Gjennom familie og media høyrer elevane stadig om festival, men veit lite om kva dette er. Vi ville då lage ei veke med samhald, fest, fargar, glitter, leik og læring.

Er lek blitt redusert til et pedagogisk redskap for barns læring?

Dere har vært med på noen måneder med innkjøring på din SFO igjen. For 60 000 seksåringer. Og dette gjentar seg årlig. Bli med på noen tanker rundt din jobb i SFO og hva din innsats betyr for de yngste skolebarna.

Hva er egentlig lek? Hva skjer når barn leker og hvorfor er det så viktig å legge til rette for lek og oppfordre til lek?

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

Lek er barns primære arena for å uttrykke seg. Derfor er det helt avgjørende at barn får tid og rom til å leke. I SFO/AKS er tiden knapp. Desto viktigere blir det å være på jakt etter tid og mulighet for barns egen lek.

Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.