Målet til ekspertgruppen har vært å foreslå tiltak som har til hensikt å påvirke barnas trivsel og helse, og deres faglige og sosioemosjonelle ferdigheter. De har prioritert tiltak som er sosialt utjevnende ved at de kan forventes i større grad å gagne svakt presterende elever fra familier med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Ekspertgruppen har utviklet en modell for å beregne langtidseffekter og kostnadseffektivitet av ulike tiltak for å berede grunnen for en helhetlig tilnærming i arbeidet med sosial utjevning. Anbefalingene vil fokusere på å omfordele og øke ressurser til det som virker. 

Her kan du lese hele rapporten til ekspertutvalget

Det kom 120 høringssvar til rapporten. 

Her kan du lese alle høringssvarene

Vi setter pris på at SFO er tatt med i tiltakene. Det viser at rammeplanen for SFO har posisjonert SFO/AKS slik at vi selvsagt blir med i viktige evalueringer og forslag til tiltak. Vårt høringssvar støtter tiltaket knyttet til økt profesjonsutvikling av ansatte. Vi støtter Utdanningsforbundets som stiller spørsmål ved realismen i ekspertgruppens antakelse om at det vil la seg gjøre å gjennomføre kursing og kompetanseheving av SFO-ansatte, uten å tilføre ekstra ressurser i form av økt bemanning.

Rammeplanen er relativt ny og den trenger å bli forankret i kommunene og ute på den enkelte skole/SFO før det foreslås store endringer knyttet til innhold. Innføring av veiledet lek/lekbasert læring og forslaget om at SFO skal drive målrettet hjelp til skolearbeid for de som presterer dårlig på skolen er to forslag til slike endringer fra ekspertgruppen. I tillegg mener ekspertgruppen at tiltakene kan innføres uten å tilføre ekstra ressurser. 

Her er kort anbefalingene fra ekspertgruppen angående SFO:

4.3.4 Øke kvaliteten i skolefritidsordningen (SFO)

Ekspertgruppen mener at det foreligger nok kunnskap til å foreslå to konkrete anbefalinger til å øke kvaliteten i SFO:

4.3.4.1 Implementering 

• Kompetanseheving for SFO-medarbeidere anbefales. Slik kompetanseheving bør innebefatte kursing i det å støtte sårbare barn og barn som faller etter andre barn allerede fra tidlig alder for eksempel som følge av familiebakgrunn. I boks 4.5 har vi skissert et eksempel på profesjonsutvikling blant SFO-ansatte. 
• Systematisk veiledet lek skal utgjøre en sentral del av SFO. Samtidig må det jobbes aktivt fra skolens side med å opplyse foreldre om hva barna får tilbud om på SFO for å rekruttere barna som fremdeles ikke deltar i SFO. Selv om det er godt belegg i forskning for å anta at det vil kaste positivt av seg, anbefaler Ekspertgruppen at det rulles ut på en slik måte at det kan evalueres i ettertid, særlig med tanke på om tiltaket er sosialt utjevnende. 
•  Barn, og spesielt de som presterer dårlig på skolen, må få tilbud om inntil 60 minutters hjelp per uke til skolearbeid på SFO. Dette forutsetter et godt samarbeid mellom skole og SFO ved at det legges til rette for en god dialog om hvilke barn som trenger hjelp med hva. Ekspertgruppen anbefaler også at dette tiltaket rulles ut på en slik måte at det også kan evalueres i ettertid. I tillegg kan det være nyttig med evalueringer av ulike betingelser, for eksempel at noen skoler avsetter lærerstøtte til leksehjelpen, at noen skoler kun benytter SFO-medarbeidere til leksehjelp mv. 
• Som et alternativ eller supplement, foreslår Ekspertgruppen at de kvalitetshevende tiltakene på SFO blir implementert i noen bestemte områder som er definert til å være levekårsutsatt. Å innrette tiltaket mot områder der mange elever har lav sosioøkonomisk bakgrunn vil i så fall fungere utjevnende på nasjonalt nivå. En slik områdebasert modell vil ha en ulempe ved at elever fra lav sosial bakgrunn i andre områder ikke vil få tilbud om økt kvalitet på SFO, selv om enkelte av dem kunne ha god nytte av tilbudet.

Hva mener andre?

Utdanningsnytt har samlet mange av tilbakemeldingene fra de ulike høringssvarene her. 

Én av dem som er skeptiske til forslaget, er Knut Løndal, professor ved OsloMet.

Han forteller at det de siste årene har blitt mer fokus på å inkludere lek i skole og fritidsordninger. Og det er veldig bra, synes han.

– Men nettopp denne utviklingen ser ut til å ha trigget en lyst til å bruke leken til noe mer spesifikt og målrettet, sier han.