Da seksåringene for første gang stakk snuten innenfor skoleporten rundt 1990 var Skedsmo kommune en foregangskommune. Derfor er det ikke helt overraskende at kommunen igjen viser vei, nå med en egen strategiplan for SFO.

Med denne artikkelen ønsker jeg å rette søkelyset mot en type lek jeg mener får alt for liten plass i litteratur og praksis

Du ser en krysseliste og tenker – «stemmer den, har jeg kontroll på alle som skal være her?» En helt hverdagslig situasjon. Men bak krysselisten skjuler det seg et stort mysterium. Dette mysteriet åpner for at SFO må ta et oppdrag, et kjempeoppdrag faktisk.

Endelig SFO-folket! Endelig skjer det. Dette er jo rene ketchup-effekten. Først tar regjeringen initiativ til og setter i gang en nasjonal evaluering av SFO. Deretter fremmer Kr F og Sp et forslag om å evaluere 6-årsreformen! Strålende! Så da skal spørsmålet over alle spørsmål endelig besvares; Hva møter 6-åringen?

Gjennom kreative månedstema og praktiske oppgaver har barna fått utforske både språk, samarbeid og skaperglede på egne premisser.

På starten av 80-tallet lanserte Harvard-forskeren sin teori omkring multiintelligens. Gardner er hjerneforsker og gjennomførte sammen med flere kollegaer forskning omkring separate intelligenser i den menneskelige hjerne.

Av og til tenker jeg; det er ingen spøk å arbeide med barn! Og det er jo sant.

Å leke sammen med venner er inspirerende og livsviktig for alle barn. Det betyr ikke at det alltid er så lett. Å leke sammen er komplekst.

Å overvåke egne barn er bare så 00-talls. Trenden det nye tiåret blir foreldre som opponerer mot dagens trygghetstyranni, skriver Karianne Bjellås Gilje i denne kommentaren i Dagbladet.