Vi er jo egentlig gode på nei-ordet. Ved å gi det et reelt innhold og avgrense bruken til noe meningsfylt.

Her fortsetter vår artikkelserie om hvordan du kan arbeide med følelser i barne-gruppen. Den fjerde delen fokuserer på en av de viktige grunnfølelsene – Glad

I løpet av de siste årene har jeg gjort en oppdagelse jeg undrer meg over. Et tema som for meg er naturlig å tenke på og reflektere rundt i arbeidet med barn, kan oppleves både vanskelig og fjernt for andre i samme profesjon å snakke om. Temaet er makt.

Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring. Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing.

Tenk om du var den ansatte som kollegene egentlig ikke trives så godt med. Tenk om du visste at de andre tenker «Å, i dag er ikke hun på jobben, så deilig».

Her får du en trinnvis gjennomgang av Jeg kan! metoden. I Jeg kan! metoden jobber man løsningsfokusert med barns utfordringer.

Det er sesong for nye barn som slett ikke er nye. I august tar vi i mot karrierestarterne. Mange av dem skal nyte fire minnerike år i SFO – hvilket liv det blir!

Hvem har ansvaret? Barnet eller den voksne? For at beskjeden blir fulgt og ikke minst at barnets atferd ikke medfører dårlig stemning, slitne voksne (ansatte eller mor og far) og mye unødvendig bruk av kjeftestemmen. Ja, hvem har ansvaret!

Oppdragelse skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. For at dette skal være mulig, er det viktig at vi i barnehagen/SFO har tydelige tanker om hva vi legger i oppdragelse, hvordan den skal foregå og hvilke verdier vi bygger oppdragelsen på