En helt strålende SFO i en av kommunene i Norge som jobber målbevisst med utvikling og kvalitet i SFO-tilbudet har fått diagnosen; lost and gone forever…
Ja, annerledes kan det vel ikke tolkes når en virkelig autoritet – postdoktor og kjønnsforsker Sanna Sarromaa ved Høgskolen i Lillehammer - får plass i så godt som alle landets aviser for å beskrive en glipp i farta.
Autoriteten har nemlig forklaringen på hvorfor en SFO kan få seg til å beskrive en morsom aktivitets-fredag som bli-ny-dag med ordning av hår, negler og annen moro – der gutta også skal få sitt.
Årsaken til at Kolbotn SFO og sikkert alle SFO’er hele tiden kan begå sånne overtramp, er nemlig at SFO er som en kunnskapsmessig øde øy som ikke har fått med seg arbeidet som har vært gjort i barnehager og skoler på likestillingsfronten. Dette blir jo enda mer logisk når hun fyrer av en supplerende forklaring; de har jo ikke gått på skolen særlig lenge selv – SFO-folket.
Dette må ha ligget på lur hos før-doktoren. Kanskje i denne formen; arbeidet som gjøres i SFO er tilfeldig og dårlig faglig forankret. Personalet er litt tilfeldig sammensatt av mennesker som har det til felles at de er litt kunnskapsløse.
Der står vi. Er det noen i SFO-familien jeg rapporterer til (drøyt 19 000 ansatte) som tror at det er mulig å få landsdekkende medie-dekning for et dementi. For her snakker vi om skivebom. En skivebom som ikke vil bli korrigert eller justert. På kort sikt.
Selvsagt formulerer man ikke sånne setninger i en kolonne i ukeplanen. Det er en glipp, en feil. Og rektor har helt korrekt informert foreldrene om nettopp det, og avlyst fredagens aktivitet. Men ærlig talt; begrepet ute av proporsjoner passer jo godt her.
Spørsmålet blir selvsagt;
Hva gjør vi?
Det er to hovedlinjer videre.
1. Fortsetter som før, korttidsminnet er som kjent det nettopp kort.
2. Tar noen konsekvenser av det som har skjedd disse dagene rundt Kolbotn SFO.
Hvis vi dropper 1 (som jeg mener er litt struts og hode i sanden) og tenker 2 oppstår det noen tanker hos meg. Hva med deg? Tenker du også; hva kan vi i min SFO gjøre? Det første svaret er;
- Ingenting. Vi gjør en god jobb her hos oss og bare vi passer oss for hva vi sier og skriver, så går dette bra.
Vel. Jeg har en liten setning jeg tror er veldig sann. Det hjelper ikke å jobbe til terningkast 6 hvis oppdragsgiver ikke vet at du gjør det.
Hvis du er enig, må vi jobbe med saken;
1. Fortelle om hva vi driver med i SFO
2. Fortelle om hvorfor vi gjør som vi gjør – altså en pedagogisk begrunnelse for valgene våre
3. Fortelle om det som går bra, det vi lykkes med, suksessene våre
Litt mer konkret
Jeg husker godt at oversikten til foreldrene over aktivitetstilbudet i min SFO fylte 4-5 hele sider og at setningen barn må få forvalte sin egen fritid og gis tid og rom til lek og aktivitet i egen regi inne og ute bare fylte en linje. Så jeg tråkket til og skrev ordet LEK på høykant over en hel side – som åpning til en side om viktigheten av at barn i sin oppvekst får rikelig med muligheter til lek med andre barn i trygge omgivelser med proffe voksne som byr på omsorg og varme og kjærlighet og engasjement for barns egne prosjekter.
På alle klasseforeldremøtene stilte en fra SFO og fortalte engasjert om hvordan barns egen lek ga oss muligheter til å støtte barns gode valg og bidra til at alle barn får oppleve gleden over å ha en venn, å være etterspurt. Om hvordan SFO på denne måten kan bidra til at barn opplever harmoni og trivsel i skolehverdagen og dermed styrker barnets utviklingsmuligheter. Og vi våget å si at faglig suksess for barn i skolen er knyttet sterkt opp nettopp til en slik hverdag med små, sikre, synlige suksesser på andre livsviktige områder.
Vi fikk kraftfull respons fra foreldre som kanskje tidligere hadde sett SFO veldig utenfra. Ved å by på månedlig info – kalt Innsiden ut – fikk vi flere hundre oppdragsgivere som støttespillere i lokalmiljøet. Ikke bare foreldrene til de barna vi hadde i SFO, men også alle rundt de barna som hadde sluttet og gått videre i livet etter SFO.
I Innsiden ut fikk de små hendelsene og morsomme suksessene (som jeg vet dere har mange av hver uke i din SFO) plass krydret med små faglige innspill om barn og barns behov basert på kunnskap vi faktisk har i SFO.
Konklusjon; sitter vi inne i vår egen boble og gjør jobben vår – hjelper det lite om vi presterer helt topp hvis kunnskapen om det ikke når ut til omgivelsene og særlig oppdragsgiver.
PS Kolbotn SFO har et godt rykte i foreldregruppa. De er flinke til å informere om sine valg og begrunner godt hvorfor de er opptatt av barns egne valg og muligheten til fysisk aktivitet i hverdagen.
Autoriteten har nemlig forklaringen på hvorfor en SFO kan få seg til å beskrive en morsom aktivitets-fredag som bli-ny-dag med ordning av hår, negler og annen moro – der gutta også skal få sitt.
Årsaken til at Kolbotn SFO og sikkert alle SFO’er hele tiden kan begå sånne overtramp, er nemlig at SFO er som en kunnskapsmessig øde øy som ikke har fått med seg arbeidet som har vært gjort i barnehager og skoler på likestillingsfronten. Dette blir jo enda mer logisk når hun fyrer av en supplerende forklaring; de har jo ikke gått på skolen særlig lenge selv – SFO-folket.
Heftig – som jeg pleier å kalle slikt.
Dette må ha ligget på lur hos før-doktoren. Kanskje i denne formen; arbeidet som gjøres i SFO er tilfeldig og dårlig faglig forankret. Personalet er litt tilfeldig sammensatt av mennesker som har det til felles at de er litt kunnskapsløse.
Der står vi. Er det noen i SFO-familien jeg rapporterer til (drøyt 19 000 ansatte) som tror at det er mulig å få landsdekkende medie-dekning for et dementi. For her snakker vi om skivebom. En skivebom som ikke vil bli korrigert eller justert. På kort sikt.
Selvsagt formulerer man ikke sånne setninger i en kolonne i ukeplanen. Det er en glipp, en feil. Og rektor har helt korrekt informert foreldrene om nettopp det, og avlyst fredagens aktivitet. Men ærlig talt; begrepet ute av proporsjoner passer jo godt her.
Spørsmålet blir selvsagt;
Hva gjør vi?
Det er to hovedlinjer videre.
1. Fortsetter som før, korttidsminnet er som kjent det nettopp kort.
2. Tar noen konsekvenser av det som har skjedd disse dagene rundt Kolbotn SFO.
Hvis vi dropper 1 (som jeg mener er litt struts og hode i sanden) og tenker 2 oppstår det noen tanker hos meg. Hva med deg? Tenker du også; hva kan vi i min SFO gjøre? Det første svaret er;
- Ingenting. Vi gjør en god jobb her hos oss og bare vi passer oss for hva vi sier og skriver, så går dette bra.
Vel. Jeg har en liten setning jeg tror er veldig sann. Det hjelper ikke å jobbe til terningkast 6 hvis oppdragsgiver ikke vet at du gjør det.
Hvis du er enig, må vi jobbe med saken;
1. Fortelle om hva vi driver med i SFO
2. Fortelle om hvorfor vi gjør som vi gjør – altså en pedagogisk begrunnelse for valgene våre
3. Fortelle om det som går bra, det vi lykkes med, suksessene våre
Litt mer konkret
Jeg husker godt at oversikten til foreldrene over aktivitetstilbudet i min SFO fylte 4-5 hele sider og at setningen barn må få forvalte sin egen fritid og gis tid og rom til lek og aktivitet i egen regi inne og ute bare fylte en linje. Så jeg tråkket til og skrev ordet LEK på høykant over en hel side – som åpning til en side om viktigheten av at barn i sin oppvekst får rikelig med muligheter til lek med andre barn i trygge omgivelser med proffe voksne som byr på omsorg og varme og kjærlighet og engasjement for barns egne prosjekter.
På alle klasseforeldremøtene stilte en fra SFO og fortalte engasjert om hvordan barns egen lek ga oss muligheter til å støtte barns gode valg og bidra til at alle barn får oppleve gleden over å ha en venn, å være etterspurt. Om hvordan SFO på denne måten kan bidra til at barn opplever harmoni og trivsel i skolehverdagen og dermed styrker barnets utviklingsmuligheter. Og vi våget å si at faglig suksess for barn i skolen er knyttet sterkt opp nettopp til en slik hverdag med små, sikre, synlige suksesser på andre livsviktige områder.
Vi fikk kraftfull respons fra foreldre som kanskje tidligere hadde sett SFO veldig utenfra. Ved å by på månedlig info – kalt Innsiden ut – fikk vi flere hundre oppdragsgivere som støttespillere i lokalmiljøet. Ikke bare foreldrene til de barna vi hadde i SFO, men også alle rundt de barna som hadde sluttet og gått videre i livet etter SFO.
I Innsiden ut fikk de små hendelsene og morsomme suksessene (som jeg vet dere har mange av hver uke i din SFO) plass krydret med små faglige innspill om barn og barns behov basert på kunnskap vi faktisk har i SFO.
Konklusjon; sitter vi inne i vår egen boble og gjør jobben vår – hjelper det lite om vi presterer helt topp hvis kunnskapen om det ikke når ut til omgivelsene og særlig oppdragsgiver.
PS Kolbotn SFO har et godt rykte i foreldregruppa. De er flinke til å informere om sine valg og begrunner godt hvorfor de er opptatt av barns egne valg og muligheten til fysisk aktivitet i hverdagen.
Heia Frittjoff – og heia Gro og gjengen hennes som hver dag sørger for et strålende SFO-tilbud. Kanskje på en øy med mye frihet og glede og lek i trygge omgivelser. Øy ja – men øde; aldri i verden.
