En helt strålende SFO i en av kommunene i Norge som jobber målbevisst med utvikling og kvalitet i SFO-tilbudet har fått diagnosen; lost and gone forever…

Ja, annerledes kan det vel ikke tolkes når en virkelig autoritet – postdoktor og kjønnsforsker Sanna Sarromaa ved Høgskolen i Lillehammer - får plass i så godt som alle landets aviser for å beskrive en glipp i farta.

Autoriteten har nemlig forklaringen på hvorfor en SFO kan få seg til å beskrive en morsom aktivitets-fredag som bli-ny-dag med ordning av hår, negler og annen moro – der gutta også skal få sitt.
Årsaken til at Kolbotn SFO og sikkert alle SFO’er hele tiden kan begå sånne overtramp, er nemlig at SFO er som en kunnskapsmessig øde øy som ikke har fått med seg arbeidet som har vært gjort i barnehager og skoler på likestillingsfronten. Dette blir jo enda mer logisk når hun fyrer av en supplerende forklaring; de har jo ikke gått på skolen særlig lenge selv – SFO-folket.

Heftig – som jeg pleier å kalle slikt.


Dette må ha ligget på lur hos før-doktoren. Kanskje i denne formen; arbeidet som gjøres i SFO er tilfeldig og dårlig faglig forankret. Personalet er litt tilfeldig sammensatt av mennesker som har det til felles at de er litt kunnskapsløse.

Der står vi. Er det noen i SFO-familien jeg rapporterer til (drøyt 19 000 ansatte) som tror at det er mulig å få landsdekkende medie-dekning for et dementi. For her snakker vi om skivebom. En skivebom som ikke vil bli korrigert eller justert. På kort sikt.

Selvsagt formulerer man ikke sånne setninger i en kolonne i ukeplanen. Det er en glipp, en feil. Og rektor har helt korrekt informert foreldrene om nettopp det, og avlyst fredagens aktivitet. Men ærlig talt; begrepet ute av proporsjoner passer jo godt her.


Spørsmålet blir selvsagt;
Hva gjør vi?



Det er to hovedlinjer videre.
1. Fortsetter som før, korttidsminnet er som kjent det nettopp kort.
2. Tar noen konsekvenser av det som har skjedd disse dagene rundt Kolbotn SFO.

Hvis vi dropper 1 (som jeg mener er litt struts og hode i sanden) og tenker 2 oppstår det noen tanker hos meg. Hva med deg? Tenker du også; hva kan vi i min SFO gjøre? Det første svaret er;
- Ingenting. Vi gjør en god jobb her hos oss og bare vi passer oss for hva vi sier og skriver, så går dette bra.

Vel. Jeg har en liten setning jeg tror er veldig sann. Det hjelper ikke å jobbe til terningkast 6 hvis oppdragsgiver ikke vet at du gjør det.

Hvis du er enig, må vi jobbe med saken;
1. Fortelle om hva vi driver med i SFO
2. Fortelle om hvorfor vi gjør som vi gjør – altså en pedagogisk begrunnelse for valgene våre
3. Fortelle om det som går bra, det vi lykkes med, suksessene våre

Litt mer konkret
Jeg husker godt at oversikten til foreldrene over aktivitetstilbudet i min SFO fylte 4-5 hele sider og at setningen barn må få forvalte sin egen fritid og gis tid og rom til lek og aktivitet i egen regi inne og ute bare fylte en linje. Så jeg tråkket til og skrev ordet LEK på høykant over en hel side – som åpning til en side om viktigheten av at barn i sin oppvekst får rikelig med muligheter til lek med andre barn i trygge omgivelser med proffe voksne som byr på omsorg og varme og kjærlighet og engasjement for barns egne prosjekter.

På alle klasseforeldremøtene stilte en fra SFO og fortalte engasjert om hvordan barns egen lek ga oss muligheter til å støtte barns gode valg og bidra til at alle barn får oppleve gleden over å ha en venn, å være etterspurt. Om hvordan SFO på denne måten kan bidra til at barn opplever harmoni og trivsel i skolehverdagen og dermed styrker barnets utviklingsmuligheter. Og vi våget å si at faglig suksess for barn i skolen er knyttet sterkt opp nettopp til en slik hverdag med små, sikre, synlige suksesser på andre livsviktige områder.

Vi fikk kraftfull respons fra foreldre som kanskje tidligere hadde sett SFO veldig utenfra. Ved å by på månedlig info – kalt Innsiden ut – fikk vi flere hundre oppdragsgivere som støttespillere i lokalmiljøet. Ikke bare foreldrene til de barna vi hadde i SFO, men også alle rundt de barna som hadde sluttet og gått videre i livet etter SFO.

I Innsiden ut fikk de små hendelsene og morsomme suksessene (som jeg vet dere har mange av hver uke i din SFO) plass krydret med små faglige innspill om barn og barns behov basert på kunnskap vi faktisk har i SFO.

Konklusjon; sitter vi inne i vår egen boble og gjør jobben vår – hjelper det lite om vi presterer helt topp hvis kunnskapen om det ikke når ut til omgivelsene og særlig oppdragsgiver.

PS Kolbotn SFO har et godt rykte i foreldregruppa. De er flinke til å informere om sine valg og begrunner godt hvorfor de er opptatt av barns egne valg og muligheten til fysisk aktivitet i hverdagen.

Heia Frittjoff – og heia Gro og gjengen hennes som hver dag sørger for et strålende SFO-tilbud. Kanskje på en øy med mye frihet og glede og lek i trygge omgivelser. Øy ja – men øde; aldri i verden.


Les også

Sosialpedagogisk trening

Sosialpedagogisk trening er kort sagt trening i å være sammen med andre barn. Å lage sosialpedagogiske treningsgrupper som jente- og guttegrupper kan være en nyttig metode for mye.

Les mer >>

IFT - Indviduell Tilpasset Fritid

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Les mer >>

«Æ blir mæ i møte med dæ»

Å bygge sterke barnefellesskap handler om å høre til. Et besøk hos Hallset Smilende Fantasi-Ordning (SFO) i Trondheim burde vært obligatorisk for alle som jobber i SFO og AKS. Her skapes møteplasser som øker livskvaliteten for store og små.

Les mer >>

Lek i fremtidens skole

I 2008 skrev Unn-Mari Norbeck, daværende SFO-leder, nå veileder ved Læringssenteret/Barne- og familietjenesten i Trondheim – artikkelen Må vi bare sette en strek over lek i fremtidens skole? Her er et utdrag der hun drøfter SFOs rolle og lanserer drømmetimen.

Les mer >>

Lek ved bordet

Bordene på SFO fungerer som viktige møteplasser for tegning, forming, spill og måltider. Utvider dere bordkulturen med ideer som inviterer til å skape kan det bli et inspirerende tilskudd til et rikt lekemiljø.

Les mer >>

Når barn ikke tør

Angst er naturlig og er en nyttig følelse siden den forbereder oss på vanskelige og farlige situasjoner. I SFO opplever vi daglig barn som er engstelige for å prøve nye ting. Jo færre arenaer de mestrer jo større er sjansen for at de har færre lekerelasjoner.

Les mer >>

«Boksen går!»

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

Les mer >>

Utfordrer synet på lek

Er lek blitt redusert til et pedagogisk redskap for barns læring?

Les mer >>

Marte Meo i SFO: En metode for å styrke samspill

I en travel SFO hverdag er det viktig å finne metoder som kan hjelpe barn og de voksne med å bygge sterke og positive relasjoner. En slik metode er Marte Meo, en veiledningsmetode som er blitt populær i både Norge og internasjonalt.

Les mer >>