Vi bestemte oss for å satse offensivt på spåk-stimulering. Resultatet ble blant annet språkverkstedet.

Det finnes en hakkespett sør i Norge som er vakker og fin, men er den klok? Jeg vet ikke, men den er ganske flink til å lære seg saker og ting. Og det er viktig.(Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring. Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing.)

Barn som ikke blir kjeftet på er mer åpne og tillitsfulle enn andre barn, de føler seg mer akseptert, og de får et mer positivt syn på livet.

Å fortsatt kunne jobbe i SFO er en glede, forsikrer han. - Jeg er for leken og nysgjerrig til å bare sitte hjemme med avisa og kaffekoppen. Jeg er ikke pensjonist, men livsglad og opptatt av det som fyller hjertet mitt.

Endelig kunne vi igangsette det vi planla for nesten to år siden, da pandemien naturlig nok tvang oss til å drive SFO på nye måter.

Du kan ha jobbet hele livet med barn. Du kan ha oppdratt egne, tatt kurs og samlet erfaring i årevis. Likevel vil du møte nye situasjoner som krever nye svar. Barn er forskjellige. Det som fungerte i går, virker ikke nødvendigvis i dag.

En god film forteller oss noe viktig om mennesker. Om menneskers konflikter, deres vilkår og relasjoner. En god film forteller også noe om kulturen og samfunnet som disse menneskene lever i. Filmen Store Små Mennesker gjør begge deler.

Vi må spørre for å få vite noe. Hva vi vet, avgjøres av de spørsmålene vi stiller – til barna og til oss selv. Men hvordan kan voksne forberede seg på en åpen dialog?

Til stede eller tilgjengelig eller helst begge deler. Barn forteller; når voksne snakker sammen er det vanskelig å få kontakt. Kanskje en idé å drøfte tilgjenglighet på personalmøtet?