Noen ganger spisser det seg litt til i SFO/AKS. Barn kan provosere den fredeligste barneveileder til de store høyder. Og egentlig er det greit. Barn øver seg på livet, voksne er menneskelige vesener med følelser og reaksjoner.

Å hjelpe et bekymret og forsiktig barn kan være en hårfin balansegang mellom nødvendig støtte og over-beskyttelse.

Du har ikke noe valg! Du og dine kolleger må utvikle god samhandling med alle barn. Også barn som er helt annerledes. Belønningen ved å lykkes med disse barna er helt fantastisk. Du blir en nøkkelperson i barnas liv! Dette er den femte og siste artikkelen i denne lille serien. Kanskje ser vi nå konturene av en planleggingsdag eller i alle fall underlaget for refleksjon i en eller annen sammenheng i din personalgruppe.

Hvordan bør den voksnes grunnleggende atferd i samspill med barn være? Her kommer noen konkrete forslag på veien.

Ja, jeg kaller det fighten selv om det nesten høres litt krigersk ut. Barn skal være trygge på skole/SFO. Nådeløst trygge. Alltid uansett. Så derfor må vi krumme nakken og vise at vi er i posisjon til å skape et inkluderende miljø der alle barn har en eller annen plass.

Vi ønsker alle det samme; å gi barn en god oppvekst som underlag for et godt liv. Enten vi er foreldre, ansatte eller begge deler – finnes det heldigvis god støtte å få underveis.

Å være sur er kanskje mer en tilstand enn følelse, men det er allikevel verdt å se nærmere på hvordan vi kan møte denne tilstanden.

Barn som har en oppvekst med foreldre som setter tydelige grenser – og samtidig tillater barnet å teste ut disse grensene – er sjeldnere involvert i grove regelbrudd og konflikter. Tilsvarende har barn med uklare grenser, lettere for å havne i trøbbel.

– Et faglig, praksisnært og inspirerende pustehull for deg som jobber i SFO og AKS