I går møtte jeg et menneske som gjorde kraftig inntrykk på meg. Under en LØFT-veiledning i en SFO var temaet stille barn. Da kom det en hånd i været.

Sfonett er en stor skattekiste. De fire SFOene i Åsnes kommune hadde høsten 2011 gjennomført kursprosessen LØFT for barn i SFO. På Jara skoles SFO gikk barna rundt og funderte på hvem som var ukas hemmelige barn.

Vi utgjør en del av barns liv. En ganske stor del faktisk! Noen vil kanskje hevde at med stadig kortere SFO-dag, tynnes det ut litt. Men den plassen du har i barns liv blir faktisk viktigere enn noensinne.

Sfonett er en stor skattekiste. De fire SFOene i Åsnes kommune hadde høsten 2011 gjennomført kursprosessen LØFT for barn i SFO. På Jara skoles SFO gikk barna rundt og funderte på hvem som var ukas hemmelige barn.

Vi fikk nesten 100 innspill til hvem som kunne fortjene å bli kåret til Årets barneveileder. Årets vinner kommer fra Lillehammer.

Det er viktig å se seg selv på jobben! Ikke i et speil eller dokumentert på en filmsnutt. Men oppi hodet. Helt avgjørende faktisk.

SFO har feiret 20-årsjubileum de fleste steder. Vi er blitt en viktig samfunnsinstitusjon, og er litt som lastebilen. Uten lastebilen stopper Norge, men det gjør sannelig landet også hvis SFO ikke holder åpne dører.

Overgangen fra skole til SFO er gjennomført med hårfin kontroll på kaoset. Knekkebrødene er spist eller strødd utover gulvet, og støynivået er bare litt over ok. Matrester, fat, bestikk og serveringsutstyr til 108 barn er rydda unna, selv om vi er en mindre enn normalt. Noen er hjemme med sykt barn.

Vi har hatt lysglimtjakt på ett barn som vi har ”slitt” med i lang tid. Kanskje har vi også blitt farget av den ”kampen” vi har hatt med dette barnet. Jeg kan nevne slåing, biting, kalling både til barn og voksne. Her måtte vi gjøre noe både for barnet og oss selv.